- Smil, sånn ja, nydelig. Veldig fint.
Fotografen kan ikke rose den unge skuespilleren nok. Maja Christiansen (26) har et nydelig blikk, blir hun fortalt. Og det har hun virkelig. Men mellom den blinkene blitzen knytter hun nevene og rister litt løs. Dette er hun ikke så komfortabel med.
Det er vanskelig å se for seg at skuespilleren, som er blitt «allemannseie» etter storsuksessen i NRK-serien Rådebank, blir usikker foran et fotokamera. Men dette er noe helt annet, forklarer hun.

Mette våknet hver dag med intense smerter: - Ingen visste hvorfor
– Nå er det meg, jeg spiller ikke en rolle, det er ikke Hege som ser i kamera.
KK møter Maja på Riksteateret på Nydalen. Hun er ferdig med dagens prøver til forestillingen, Mio min Mio, som nylig hadde premiere. Hun er sliten, for det tar på å øve på å ri på pinnehest.
Drammensjenta spilte Hege Husby i seerfeberen Rådebank på NRK. Gjennon tre sesonger ble vi kjent med unge voksne fra rånemiljøet i Bø i Telemark. Men serien bød på mer enn traktorpoesi og Rød 3. Rådebank ble hyllet for å ta opp sterke temaer, som psykisk helse og selvmord.
Gjennom de tre sesongene følger vi spesielt tre karakterer; GT, Sivert og i siste; Hege, spilt av Maja. Hun syns det er rart at det plutselig er over og stille. Samtidig litt deilig, for det var mye Rådebank en stund, sier hun. Men selv om serien er ferdig innspilt, er den fortsatt der ute og sanker nye seerfans- og Hege-fans.
– Det har vært mye oppmerksomhet på en annen måte enn jeg har vært vant med. Det er mange som vil ha tak i meg, det er hyggelig. Og det er litt synd for jeg får ikke snakket med alle.
Samtidig er det uvant, derfor syns Maja det er helt greit at hun ser ganske annerledes ut nå enn det hun gjorde i serien, hvor karakteren hennes hadde langt mørkt og rødt hår. I virkeligheten er hun en vaskeekte blondine. Ikke alle, som tar kontakt med henne greier å skille mellom Hege og Maja. Hun forteller at noen har et inntrykk av hvordan og hvem hun er ut fra den karakteren.
Hun føler på et ansvar for å gjøre ting riktig, samtidig som hun skal balansere mellom å bare være seg selv og et forbilde for unge jenter. Det å ha alles øyne på seg, er nytt for Maja.

– Jeg, som mange andre, har jo som ung tenkt at det må være litt «kult» å bli kjendis, men jo mer jeg har tenkt over det, jo mindre tiltalende virker det. Nå står jeg jo plutselig i det, og innser jo at jeg er akkurat det samme mennesket, bare at det er veldig mange flere øyne som følger med på hva jeg gjør og dermed også flere tomler opp og flere tomler ned.
Jeg får kommentarer på at jeg har pene øyne, men også på at jeg blunker for mye - det er jo ikke rart man blir selvbevisst. Maja Christiansen

- Alle har mer respekt for mannen som skriker: Hey, skjerp dere!
Usikker på egen kropp
For Maja føltes veldig rart å skulle spille inn sexscener, noe som var helt nytt for henne. I utgangspunktet var hun veldig bevisst på egen kropp. Hun forteller at sexscener er noe av det mest tekniske man gjør som skuespiller, men at det likevel føltes trygt under innspilling.
Hun bestemte seg for å gjennomføre det, et valg hun tok på bakgrunn av hva hun var komfortabel med og hva hun tenkte ville fremme historien på best mulig måte.
– Jeg har alltid vært veldig usikker på egen kropp, og var dermed også engstelig for hva som kunne komme av negative kommentarer, men jeg landet på at det var noe jeg trodde jeg kunne takle.
Deretter kom tanken til henne om at dette også kunne være litt fint, med tanke på å kunne vise folk at hennes kropp var også god nok.
Dette her er også en kropp, og selv om jeg ikke alltid er komfortabel i den og har mine komplekser, så er den frisk, og den fungerer helt utmerket Maja Christiansen
– I en ideell verden skulle jeg jo ønske vi kunne ha et litt mer avslappet forhold til kropp. Jeg er på ingen måte i mål med det selv, men jeg jobber med det.
Majas motspiller i Rådebank, Odin Waage, kjenner hun godt fra før. De to spilte sammen i serien Julestjerna, og er gode venner. Hun mener at det var til stor hjelp når man først skulle spille inn så intime scener sammen. Og hun opplevde aldri at det var kleint etterpå.
– Det er andre ting jeg ville hatt større sperrer for, hvis noen hadde bedt meg om å twerke på kamera for eksempel, ler hun.

Redd for å gjøre feil
Selv om hun i dag er singel, hadde hun kjæreste under deler av innspillingen av serien, og hun mener det kan være utfordrende å balansere en virkelig kjæreste med en "jobbkjæreste".
– Det er rart å ha en kjæreste hjemme, også dra på jobb til en annen "kjæreste" der. Det er jo ingen andre yrker hvor man gjør det, av åpenbare grunner, ler Maja.
Når man tenker på film- og TV-bransjen, er det lett å se for seg at skuespillere er naturlig utadvendte mennesker som har behov for å ta plass. Maja derimot, forteller at hun alltid har vært veldig sjenert.
– Jeg var veldig veldig, med mange streker under veldig, sjenert som barn og på ungdomsskolen. Da jeg skulle starte på dramalinjen tok jeg et valg på at jeg ikke skulle være så sjenert lenger, for da hadde jeg druknet i personligheter. Så det har jo blitt litt som en rolle det også, forteller hun.
Det å ta et så aktivt valg om å være mer utadvendt har hjulpet 26-åringen med å bli litt tøffere, mener hun. Hun har blitt flinkere til å snakke med mennesker. Selv om hun fortsatt er mer komfortabel med å kommunisere med en av gangen. Er hun i et rom fullt av pratende mennesker, blir hun stille, og har det greit og behagelig med å sitte å høre på de andre, sier hun.
Det å jobbe på en så stor produksjon som Rådebank har også gjort henne flinkere til å tørre å si hva hun mener. I begynnelsen var hun veldig ydmyk, men hun har jobbet mye med seg selv på det punktet.
Det er helt tydelig at Maja er en selvgranskende person, som ønsker å utvikle seg som skuespiller. Samtidig har hun har jobbet som teaterinstruktør og regissør for barn og unge.
– Jeg er ikke perfeksjonist, men litt. Også er jeg redd for å gjøre feil. Jeg har sagt til elevene mine i alle år at de må tørre å kaste seg ut i det, og at det er lov å gjøre feil, men så er det veldig vanskelig å leve opp til det selv, forteller hun.

Agnes Kittelsen: – Med kniven på strupen, hadde jeg vist telefonen min

Vil spille prinsesse
For Maja er jobben det viktigste nå og hun elsker å være skuespiller. Hun har arbeidet lenge og målrettet for å komme dit hun er i dag. Samtidig har hun alltid hatt i bakhode at det ikke var sikkert at hun ville lykkes, men på spørsmål om hvordan det føles å endelig ha fått det til, svarer hun:
– Jeg har jo nådd målet om å bli skuespiller, men det betyr ikke at jeg kan hvile på laurbærene. Det er korte kontrakter og fremtiden er usikker. Derfor føles det ikke som en sannhet at jeg har "fått det til", men heller at jeg hele tiden jobber med å få det til.
Maja er blitt veldig vant til å få nei. Hun beskriver auditions som en kjip situasjon med mye hemmelighetskremmeri. Ofte konkurrerer man mot de samme skuespillerinnene i midten av 20-årene om de samme rollene. Siden miljøet er så lite, begynner man etterhvert å kjenne de man spiller mot. Hun understreker at hun unner dem de rollene de får, for de er noen drivende og dyktige damer.
Derfor er hun er veldig klar på at hun må fortsette å jobbe beinhardt for å få gode roller i fremtiden også. Men hvilken rolle skulle hun gjerne sett at hun fikk, som gikk til noen andre?
– Jeg tror faktisk at en av de rollene som jeg er mest vemodig over at jeg ikke fikk, er prinsessen i Askeladden. Og det handler ikke mest om at det er den største rollen, men fader; å få lov å spille prinsesse! Det er på bucket-lista. Så jeg bare kaster det ut der, i tilfelle det dukker opp en ny prinsesserolle, ler hun.
Maja var ferdig utdannet skuespiller i 2018 - året etter at Metoo-bevegelsen traff filmbransjen med et brak. I USA gikk flere skuespillere ut og fortalte om ukulturen med seksuell trakkassering i bransjen. Maja forteller at hun selv ikke har opplevd noe ubehagelig, men at hun heller ikke ble veldig overrasket over historiene som kom frem.
– Det er klart at det kanskje er en utsatt bransje fordi man er så prisgitt at andre gir deg jobb. Man skal ikke være vanskelig, men heller lett å ha med å gjøre, og man skal si ja. Mine foreldre var fra start tydelig på at de støtter meg hundre prosent på at jeg skulle bli skuespiller, men ikke gjør noe du ikke vil, sa de alltid.

Emilie «Voe» Nereng: – Jeg var på randen til å gråte veldig ofte


«Pørni»-aktuelle Henriette Steenstrup: -Dagens foreldre gjør litt for mye for barna sine
Kan ikke gjøre alle til lags
Foreldrene til Maja driver et barnekor i Drammen, noe som har gjort at Maja tidlig ble vant til å opptre på scenen. Og selv om hun egentlig alltid har vært introvert, har hun ikke slitt med sceneskrekk. Hennes yngste søster er ti år, og ser veldig opp til storesøster. Men lillesøsters ønske om å følge i hennes fotspor, er Maja mer kritisk til.
Hvis jeg skal være ærlig, så vet jeg ikke om jeg ville anbefalt noen å drive med det her. Man blir jo mye vurdert og man blir fortalt hva man ikke får til og hva som er dårlig. Det er vel kanskje per nå det jeg jobber mest med: Å finne en finne en balanse hvor jeg sier til meg selv at jeg kan ikke gjøre alle til lags.
– Når gråt du sist?
– Det er et sånt spørsmål jeg liker å spørre om på date, ler hun.
Men Maja er et følelsesmenneske. Hun forteller at sist hun gråt var da hun for en stund siden bladde i en bok hun fikk av sin grandtante, Sheakespears samlede verker.
– Vi var veldig nære. Hun var så støttende og vi pleide å dra på teater sammen. Jeg fikk boken av henne, og inni står det skrevet fra henne: "Lykke til med skuespillerkarrieren. Hilsen Åse (blodfan!)". Jeg fikk den av henne i 2013, altså lenge før jeg i det hele tatt hadde noen karriere, men hun hadde trua.
– Jeg hadde glemt at det sto der, og da ble jeg trist. Åse burde levd for å se dette, hun ble ikke så gammel som burde.
Hun tror generelt man bør tillate seg å gråte litt mer og sier hun nå gråter støtt og stadig, både på jobb og utenfor.
Jeg har i større grad lært meg å ikke være redd for å ta litt plass. Maja Christiansen
Maja skal være med Riksteatret frem til august. Etter det er ingenting satt, og hvis noe er planlagt er det selvsagt superhemmelig, sier hun og smiler.
