Forfatter og tegneserieskaper Jenny Jordahl (33) ramlet over en annonse på Finn.no. Den inneholdt ti utgaver av kvinnemagasinet Alle kvinners blad fra 1930-årene. Hun hadde gode minner fra da hun var yngre og leste bladet hos mormoren sin, og ville klikke hjem noen eksemplarer.
Litt stiv pris var det for de ti utgavene, men det lot hun seg ikke stoppe av. Da selgeren lagde et stort styr ut av overlevering av bladene, fremfor å sende dem i posten, stusset Jenny. Det var først da hun til slutt fikk dem overlevert og alle bladene dekket hele kjøkkenbordet, at hun forsto selgerens utfordring med å sende bladene i posten.
Det viste seg nemlig å være fem årganger i ti bind.
Jenny begynte å lese gjennom, og kunne kjenne seg igjen i mye av det, men hun så det også i et mer humoristisk lys denne gangen.
Forskjellen på holdningene til kvinners posisjon i samfunnet i dag og den gang de ble utgitt, ble et komisk poeng med et alvorspreg. Det var et godt utgangspunkt for en tegneseriebok, tenkte hun.
Ny forskning avslører: Lykkelige par matcher på disse tre punktene
Viktig å forstå hvor man kommer fra
Jenny har skrevet og illustrert boken Er jeg snerpet? Med utklipp fra Alle kvinners blad kombinert med egne illustrasjoner, sammenligner hun tiden kvinner levde i den gang, med i dag.
– Det er fra mormors tid, og kanskje aller mest fra hennes mors tid. Det er noe med det å forstå den tiden de kommer fra, sier Jenny til KK.
Leserinnleggene fra 1938 var mest spennende å lese, for ifølge forfatteren får vi et innblikk i hvordan vanlige folk hadde det på den tiden. Både kvinner og menn tok pennen fatt og skrev inn, og deler åpent og ærlig fra livene sine – gjerne under pseudonym. 33-åringen tror det å skrive under et falskt navn har mye å si for åpenheten deres.
– Man blir dratt inn i det og føler at man blir kjent med dem, sier hun engasjert.
Like aktuelle saker den gang som i dag
Jenny har skrevet flere bøker om feminisme og kvinnehistorie. Lidenskapen har kommet gradvis.
I ungdommen kunne hun kjenne på at hun ikke strakk til eller ikke var bra nok. Hun gikk fra å tenke at det var noe fryktelig galt med henne, til å innse at det er noen som tjener penger på den usikkerheten. Usikkerheten kan gjelde både gutter og jenter, og det gjenspeiles også i magasinene fra 1938.
– Jeg møtte et arbeidsliv hvor jeg etter hvert kjente på at jeg ble behandlet annerledes fordi jeg var ung jente og ikke en gammel mann, sier hun og forteller videre at hun opplevde at det ikke handlet om henne, men om gamle strukturer i samfunnet som henger igjen.
– Da er det interessant å se tilbake på fortiden. Jeg tror det er viktig å forstå seg selv og sin tid ved å vite hvor man kommer fra.
Hun påpeker at mange fremdeles opplever forskjellsbehandling i arbeidslivet, utseendepress og lønnsforskjeller. Det er ikke nye ting og det må fortsettes å jobbe med – den kampen er ikke over.
Et av problemene som boken tar opp er blant annet abort – en sak som også er veldig aktuell i dag.
– Man kunne ikke ta abort, men for oss er det en selvfølgelighet. Likevel ser vi at det er rettigheter som blir fratatt mange i dag. Selv om man har rettigheter, så kan de også bli tatt bort. Det er derfor det er så viktig å fortsette å holde på dem og jobbe for dem, sier hun.
- Nok en gang kan vi lese om middelaldrende, hvite menn som ikke klarer å oppføre seg
Et humoristisk poeng med alvorspreg
Ofte bruker 33-åringen humor for å få fram et alvorlig poeng. Hvis man ler av noe, og ler av noe sammen, så kommer budskapet naturlig, mener hun.
– Marta (Breen, forfatter, journ anm.) som jeg jobber med pleier å si at når man får folk til å le, åpner de munnen og da dytter man budskapet inn der, ler hun.
Jenny har lett for å trekke på smilebåndet, og ikke sjelden kommer latteren. Det er liten tvil om at hun har kost seg med å skrive boken.
33-åringen har prøvd å finne en balanse mellom humor og alvor. Hun ønsker ikke å gjøre narr av livene som ble levd, men ønsker å være på lag med damene og de problemene de møtte på utelukkende fordi de var kvinner.
Jenny gikk inn i bunken med blader med fordommer om at det skulle være konservativt og oppfordre kvinner til å være hjemme, samt overflatiske skjønnhetstips. Og ja, det var det også, men bladenes budskap er innimellom radikalt med et feministisk standpunkt. Alle kvinners blad var på lag med kvinnene.
Det er mye vi gjør i dag som vi sannsynligvis vil le av om noen år – blant annet innenfor skjønnhet. Mange kvinner var opptatt av utseendet også på 30-tallet, men noen av rådene var ikke støttet av like bred forskning den gangen:
Lite frihet
I 1938 ble det skrevet om flørting på arbeidsplassen, som i mange tilfeller kan oversettes til det vi beskriver som seksuell trakassering i dag.
Den største forandringen tror Jenny er at kvinner i dag lever et mye friere liv enn kvinnen på 30-tallet. Kvinnen skulle være i hjemmet etter at hun var gift, og det var heller ikke barnehager på den tiden.
– Det sier også noe om hvor utrolig viktig barnehagene er i kvinners liv. Det gir dem muligheten til å jobbe, ha hobbyer og leve et friere liv.
Det var ikke lett å være mann på den tiden heller, poengterer forfatteren. Ja, de hadde stor frihet, men de var som oftest også aleneforsørger for familien. Mange hadde flere jobber for å få det til.
– Jeg er glad for at vi ikke har det sånn lenger.
Stor omsorg for kvinnene
Et leserinnlegg som har festet seg hos forfatteren var sendt inn fra en eldre budeie som skrev om at mannen var død, og hun sto igjen alene med barn. Hun fant seg deretter en ny mann som var lite hyggelig mot henne, men hun fikk likevel et barn med han. Da han ble enda mindre hyggelig mot henne, valgte hun å gå ut av ekteskapet.
– Det var lovlig å skille seg på den tiden, men det var uglesett.
Nå måtte alenemoren jobbe for å forsørge familien, og hun jobbet så mye at hun ødela kroppen.
Historien sier noe om velferdssystemet vi har, og friheten kvinner har i dag.
– Mange ble på en måte fanget i et liv, sier hun.
Det skinner gjennom at hun fikk en omsorg for disse kvinnene.
– Jeg gråt mye da jeg leste bladene – og jeg vil så veldig gjerne vite hvordan det gikk, avslutter hun.
Alenemamma Oda (34) fikk sjokkbeskjed
