Denne høsten er «Ungkaren» - trolig et av verdens mest kjente tv-datingkonsepter, tilbake på norske tv-skjermer. Tirsdag 19. september 21.30 er premieren på TVNorge, og programmet sendes både tirsdager og onsdager framover.

TV-serien som gikk i tre sesonger fra 2003-2006 i Norge, kommer også med en annen tvist: Denne gangen er det hele to ungkarer som er med, og et tjuetalls jenter, som skal kjempe om deres gunst.

Alt er filmet på den greske øya Rhodos. Noe som ifølge programleder Kim Wigaard (35) gir noe ganske annet til de mange datene, enn om det hadde blitt filmet i Oslo.

Vi møter ham innimellom slaga på det som for tiden er svært travle dager. Over kafébordet tygger han rolig på baguetteen med reker, mens han tenker på hva han røpe og ikke røpe fra innspillingen.

- Du kan forvente deg både eksotiske, romantiske og luksuriøse deiter, som du mest sannsynlig aldri hadde fått muligheten til å få i Oslo.

- Du kan forvente å doble sjansen for kjærlighet. Du kan forvente flotte, norske jenter. To veldig forskjellige ungkarer. Du kan forvente at det oppstår dramatikk. At noen av jentene ombestemmer seg, det er jo to ungkarer.

- What??!! Dét er en mulighet ja!

- Det kan jo skje, smiler Kim lurt mens han fortsetter.

- Noen er jo sikkert der for den ene, noen for den andre, noen for begge. Og det kan jo hende underveis at man finner ut at, oi, kanskje ikke han var den ene? Kanskje den andre funker bedre? Det er store muligheter når man har to ungkarer.

- Jeg tror også jeg kan si, at vi har et øyeblikk som er historisk i Ungkaren-universet. Jeg er ganske sikker på at det aldri har skjedd før.

- Du kunne blitt ruinert for livet, mamma

«Jeg må ha den jobben!»

At det ble artisten som skulle lede programmet, kom som en stor overraskelse på mange. Også på Kim selv. Ifølge ham, var han i svært sterk konkurranse med flere profilerte programledere.

- Oslo er lite, så jeg visste om andre i bransjen som også hadde vært på prøvefilming til et «hemmelig prosjekt.» Da tenkte jeg først bare «Åja, det var den jobben».

På audition ble han prøvefilmet i flere ulike settinger. Han måtte selvsagt spille ut en roseseremoni - og han ble utsatt for en konfliktfylt situasjon han måtte prøve å løse.

Kim ga likevel aldri opp håpet om å få jobben. Helt siden ungdomstiden har han fulgt programmet, både den amerikanske og den australske versjonen, og drømt om å bli programleder selv.

- Jeg ringte, sendte email og uttrykte at jeg kjente at denne jobben var veldig riktig for meg. Jeg fortalte at jeg hadde drømt at jeg sto i Hellas der innspillingen skulle foregå og sa: «Velkommen til Ungkaren! »

Moren om Annes kjæreste: - Jeg håpet ved Gud at det ikke ble ham

Stor kontrast fra «Demenskoret»

Hva som gjorde at han fikk den?

- Jeg tror de ønsket seg varme i rollen. At jeg er skeiv, tror jeg også slo heldig ut.

- Jeg kunne ha god kontakt med jentene, uten å bli en konkurrent til gutta. De ble kompiser - mens jentene ble venninner. Det ble en fin dynamikk i gruppa.

Han ler.

- Synes jeg ihverfall. Jeg tror det var en fordel at jeg er vant med å se og lytte til mennesker. Og å tilpasse meg og tilrettelegge.

- Så er det jo en stor kontrast fra «Demenskoret.» Men i «Demenskoret» føler jeg at ingen av oss vet når vår siste time er levd på denne jorden.

Han stopper litt opp før han fortsetter.

- Så lenge jeg gjør noe jeg er komfortabel med, og som jeg brenner for, så skal jeg gjøre det. Og jeg følte at programlederjobben for Ungkaren var skikkelig riktig. Det var også fint for meg å jobbe med noe som ikke er så alvorlig.

Skarpe Marianne var leder i skolen. Så fikk hun høre at hun ikke fungerte på jobb lenger

Tøffe situasjoner

Ungkaren var et av Kims favorittprogrammer da han vokste opp. Det er mye følelser og drama - men det står tross alt ikke om livet.

Dét kan det gjøre i «Demenskoret» - NRKs suksess-serie der Kim er dirigent for sangglade med demens.

Den jobben var også en han gjerne ville ha. Etter den sterke erfaringen med å ha mistet både sin egen far og flere i familien til demenssykdommen, er demensomsorgen noe han brenner for.

Responsen på programmet har han beskrevet som å bli truffet av en bølge av kjærlighet. Samtidig er det også en jobb som krever mye.

- Det er tøft å kun være «Demenskor-Kim» hele tiden, og være en talsperson for en så alvorlig sak. Det er mer krevende enn det kanskje ser ut som, selv om jeg har vært pårørende så mange ganger.

- Jeg kjente at det er bra for meg å flytte litt fokus bort fra demenssaken innimellom. Jeg var veldig sliten etter «Demenskoret.»

Han har fått tusenvis av meldinger fra pårørende som står i ufattelig tøffe situasjoner, og som spør om hjelp.

- Jeg prøver å svare så mange jeg kan, fordi saken er så utrolig viktig for meg, men klarer ikke å svare alle. Det gir meg dårlig samvittighet.

Etter å ha hatt filmet ferdig «Ungkaren »i Hellas i våres , og etter en god sommerferie, er han nå mer enn klar for å starte innspillingen av sesong 2 av «Demenskoret», som trolig kommer på tv en gang på nyåret.

- Å være på innspilling igjen er ubeskrivelig vakkert! Fy søren, så mange magiske øyeblikk musikken gir oss.

I november kommer han med bok på Gyldendal forlag nettopp med dette som tema: «Musikkens magi - om demenskoret, livsglede og sangens kraft».

Om hvordan musikk og sang kan gi oss nytt liv, om man bruker den på riktig måte.

- Vi må bli bedre til å leve her og nå, og skape tilstedeværelse med musikk. Ingen har noen garanti for hva som skjer i morgen, og det som skjedde i går, er historie. Demenskoret er et prakteksempel på dette, mener Kim.

– Hele livet har jeg sittet ytterst på stolsetet, klar til å stikke

Det aller viktigste i et parforhold

Selv om «Ungkaren» er et helt annet konsept, har Kim det samme brennende engasjementet også for denne jobben.

Etter å ha vært flue på veggen på en rekke dater, har én ting blitt krystallklart.

- Det er at ærlighet er det aller viktigste i et parforhold. Å tørre å være ærlig med hva man trenger og hva man tenker. For jeg ser jo, at med en gang ærlighet uteblir, og man ikke sier det man egentlig tenker eller trenger, så skaper det en distanse.

- Ja, det må jo være en fysisk attraksjon, det tror jeg alle er innforståtte med - men for å komme videre fra dating til et forhold som skal vare, må man være ærlig. Da får man en god og ærlig relasjon.

Han bryter ut i et smil.

- Og det har jeg. Det er første gang i mitt liv, at jeg har hatt et sånt forhold.

Caroline (27) ble avvist av menn gang på gang. Grunnen var alltid den samme

Flashbacks til egne dater

Det var rett før jul i fjor, Kim gikk ned på kne og fridde mellom alle pappeskene i den nye leiligheten han og kjæresten Marius Hagen hadde kjøpt sammen.

De feiret med øl og pizza, og alt var helt perfekt.

Kjærlighetslivet fram til da, hadde vært langt og kronglete.

- Men nå kunne jeg ikke vært i et bedre, sunnere og mer vidunderlig forhold. Marius er det beste som har skjedd meg. Jeg har så mye kjærlighet og respekt for den mannen, og er evig takknemlig for at han sa «ja» til å ta imot min aller siste rose!

Gjennom alle datene han har bevitnet som programleder i «Ungkaren», har han fått stadige flashbacks til egne dater. Nå er det disse erfaringene han bruker i samtaler med deltakerne i programmet.

Kim ramser opp.

- Hvorfor funker det? Eller hvorfor funker det ikke? Har du vært ærlig? Har du sagt hva du føler? Har du sagt «jeg trenger å prate med deg?»

- Du må tørre å ta plass. Du må tørre å ta tak i ting. Du må tørre å gi av deg selv, vise hvem du er og være ærlig. Og det krever masse, altså. Men man må tørre å legge hjertet sitt på huggestabben.

Han fortsetter engasjert.

- Sånn er det når man dater. Du må tørre å gi, og du må tørre at det kan gå til helvete. Det gjør det mange ganger i livet. For veldig mange, inkludert meg selv, har det gjort det.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no