Våren 2018 flyttet artist Christel Alsos (33) inn på Vestre Kjærnes gård i Våler kommune sammen med et knippe kjente norske artister for å spille inn syvende sesong av TV 2-programmet «Hver gang vi møtes». Men det var lenge usikkert om Christel i det hele tatt hadde overskudd til å bli med i programmet - ettersom hun kort tid før innspillingsstart hadde opplevd et tøft samlivsbrudd med samboeren gjennom fire år.
Beslutningen om å delta skulle vise seg å bli en av beste avgjørelsene hun har tatt. Ikke bare fikk hun bearbeidet det hun hadde gått gjennom i tiden før innspilling, men hun fant også kjærligheten på nytt i «Hver gang vi møtes»-kulissene.
- Jeg var så lei og sliten før jeg dro på innspillingen. Jeg tenkte at jeg ikke orket, og at nå skulle jeg være alene. Bygge meg selv opp igjen. Det var derfor jeg også fikk sjokk da jeg kom inn på gården, og det bare sa «pang», sier hun og smiler opp når vi møter henne over en kaffe et halvt år senere.
Hun erkjenner at hun har tenkt mye over begrepet kjærlighetssorg den siste tiden, og hun følte at hun på et eller annet vis måtte ha tillatelse for at det skulle være greit å gå inn i en ny relasjon så tidlig etter et samlivsbrudd.
- Man tenker jo at man er i en sørgefase som skal være så og så lang, og at man må være singel en stund. Men det føltes bare så fint og naturlig, så hvorfor skulle jeg gi slipp på det? Det var nok helt sikkert mange som tenkte at det var feil tidspunkt, og at det var noe jeg gjorde for å flykte inn i noe nytt.
- Jeg hadde ikke trodd jeg skulle oppleve det igjen, og ikke så fort
Men tiden gikk, og hun fortsatte altså å treffe mannen hun hadde møtt under innspillingen.
- Til slutt måtte jeg bare tørre å stole på meg selv. Det føltes så riktig, og jeg måtte innse at han var mer enn en flørt. Jeg måtte tørre å si: «du er kjæresten min». Uansett hvor skummelt det er. For hva er valget da? Det er liksom ikke noe valg, sier hun oppriktig.
For til tross for at det var det aller siste hun tenkte på der og da, var det umulig for henne å ikke anerkjenne følelsene som oppsto.
- Det var ikke på agendaen i det hele tatt. Det var veldig rart, men sånn sett kunne jeg stole ekstra på den følelsen, fordi det var ikke noe jeg gikk inn for - det var rett og slett kjemi. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle oppleve det igjen, og ikke så fort.
Som en del av «Hver gang vi møtes»-prosessen hadde hun gravd så mye i lagene i seg selv, at hun følte at det bare var kjernen i henne som var igjen.
- Jeg hadde tatt vekk alle filtrene som man pakker rundt seg selv i hverdagen for å opprettholde en normalitet. De var borte. Jeg har aldri følt meg så mye som meg selv, som da jeg var i «Hver gang vi møtes»-bobla. Jeg fikk en skikkelig lykkerusfølelse, fordi jeg følte at jeg hadde vært nummen veldig lenge. Det føltes så rett, for jeg prøvde ikke å være noen andre.
Det tok et halvt år før Christel turte å innse at mannen hun nettopp hadde møtt skulle bli kjæresten hennes. Da hadde hun gått i terapi, som følge av det å være med i et stort TV-program.
- Jeg var ikke interessert i at det skulle være en «rebound». Noe som liksom var trivelig og trygt der og da. Jeg fikk spørsmål fra psykologen om jeg ville treffe ham, og det ville jeg jo, og da fikk jeg til svar at jeg bare skulle gjøre det. «Gå ut og lev», liksom. Det var oppfordringen.
Hun synes det er rart å tenke på hvordan ting kan gå fra den ene ekstreme situasjonen til noe helt annet i det neste øyeblikket. Christel forteller at det ble en stor hjelp for henne at innspillingen fant sted bare en måned etter bruddet.
- Jeg måtte. Det var ingen løsning å legge seg ned. Man kan selvfølgelig gjøre det den første uken, og det gjorde jeg fordi det var så fysisk. Det var puls og harehjerte. Ja, det var en veldig fysisk smerte rett og slett. Det er så lett å tenke at man høres ut som en fjortenåring, som ikke har noe perspektiv på livet, men uansett om man er 14 eller 44, så går det på akkurat det samme i oss. Frykt, sjokk og adrenalin.
- Nå har jeg med meg t-skjorten hans i turnékofferten. Helt fjortis!
Denne våren og sommeren har artisten fra Fauske i Nordland jobbet med den nye EP-platen «Sound At The End Of A Song» som ifølge henne selv er resultatet av de erfaringene hun har vært gjennom det siste året. EP-platen ble sluppet i høst.
- EP'en er rett og slett prosessen fra å miste seg selv til å finne tilbake til seg selv. Det handler ikke bare om at en person forlater deg, og en annen finner deg. Det er like mye den personlige utviklingen som man må ta tak i. Hvordan jeg skulle tørre å gå inn i det på nytt, når jeg nå er så lite blåøyd. For hvorfor skal det her vare noe mer enn det andre? sier hun retorisk.
«Make me happy» er den første låten som ble spilt inn, og Christel sang inn strofene da det sto på som verst denne våren.
- Alle låtene er et stadie med tanke på det å slippe noen inn igjen. Den viktige læringen her er at man skal stole på seg selv, og den vanskelige balansen i akkurat det er at man må tørre å gjøre seg avhengig, tørre å lene seg på noen og bli sårbar for å slippe noen inn igjen.
Det er tydelig å se på Christel at hun er forelska når hun snakker om sin nye kjæreste. Hun lyser opp og den hjertelige latteren sitter løst. Hun innrømmer at ting er på plass, og at hun er lykkeligere nå enn hun noen gang har vært.
- Jeg har jo sett vitenskapelige programmer som tar for seg lukt, stemme og alt det der - og for oss kicka det så sinnsykt. Nå har jeg med meg t-skjorten hans i turnékofferten. Helt fjortis! sier hun lattermild.
Da bruddet var et faktum denne våren var Christel redd for at tryggheten hun hadde opparbeidet seg i løpet av det fire år lange forholdet skulle forsvinne, og at hun aldri skulle finne tilbake til den.
- Når man flytter sammen og satser, så tenker man jo at «this is it». Det var det første forholdet jeg hadde vært i der vi hadde bodd sammen, så sånn sett var det flere deler av livet som var knyttet sammen. Derfor ble det så mange dimensjoner som forsvant da forholdet var over. Drømmer og illusjoner. Det var jo et sjokk der og da, og det ble en veldig bratt læringskurve.
Gjennom det populære musikkprogrammet fikk hun mulighet til å vise mer av seg selv. Men da innspillingen var i gang visste hun ikke lenger hva det var.
- I retrospekt så ser jeg at det er en stor styrke i det å vise sårbarhet. Det er viktig å være forkjemper for akkurat det der, for tradisjonelle feminine følelser blir sett på som svakere, også i et samfunn der «alle» er ekstroverte og roper høyt hele tiden. Det er så viktig å anerkjenne at det ikke er det eneste som er styrke - det å være modig og seig - det er andre måter å vise styrke på, sier 33-åringen.
Hun erkjenner at hun aldri har følt seg så sterk og så svak på én og samme tid i perioden etter bruddet, fordi hun fikk kjenne på hva som kreves for å plukke seg selv opp.
- Arbeidet med «Hver gang vi møtes» ble en del av den prosessen. Jeg fikk kjenne på at jeg er sterk når det gjelder. Jeg tror ikke jeg hadde tenkt på meg selv som en sterk person, fordi jeg er så følsom. Men det er jo ikke noen motsetning i det. Jeg tror jeg aldri har gitt meg selv nok kredit for at det er en form for styrke.
Ble utbrent som følge av hektisk turnéliv og rotløs tid
Denne vinteren legger hun ut på norgesturné og skal holde over 25 konserter. De fleste av dem sammen med artist Kurt Nilsen. Da Christel var i begynnelsen av tenårene opplevde hun å bli utbrent, som følge av hektisk turnéliv og rotløs tid mellom kollektiv og musikkstudio. Etter den erfaringen har hun opparbeidet seg mekanismer som skal forhindre at hun går på en slik smell igjen.
- Jeg flyttet til Oslo, bodde i kollektiv, var masse i studio og jeg fløt bare rundt, egentlig. Jeg satte ikke grenser for meg selv. Alt var jo gøy, og jeg ville gjerne være med på alt. Men samtidig er jeg også følsom og introvert, og jeg er ikke en person som får energi av å være sammen med andre. Jeg trenger å ha ro. Det ble en lærepenge.
Som et ledd i prosessen begynte hun å trene og la om kostholdet.
- Jeg var vegetarianer på den tiden, og fikk ikke i meg nok næringsstoffer. Jeg ble bevisst på en helt annen måte med tanke på det å ta vare på meg selv. I dag er trening fremdeles ekstremt viktig for meg, og mest for den mentale biten. Det er et verktøy for å ha det bra med meg selv. Det handler ikke om vekt eller hvor langt jeg løper, men rett og slett om at hodet skal bli sterkere.
Det er også en viktig del av det å prestere på scenen, både med tanke på pust og for å takle stress.
- Da jeg var yngre var det fortsatt en lek å være på scenen eller synge på TV. Jeg hadde ikke så mange tanker rundt det. Så kom jeg til en ny fase, hvor hobbyen ble jobben, og da blir akkurat det der med å prestere og å levere, det kommer inn i hodet på en helt annen måte. For det krever nå en gang litt å stille seg opp foran så mange mennesker. Det var sånn sett bra at smellen kom så tidlig, for jeg gjorde noen smarte grep, som hjelper meg den dag i dag.
Sammen med Kurt Nilsen skal hun i førjulstiden ringe julen inn over hele landet, og i begynnelsen av november slapp hun coverversjonen av den velkjente julesangen «Joy to the World». En låt hun har fått god respons på under tidligere konserter.
- «Joy to The World» har vært en del av konsertene de siste årene, og denne versjonen synes jeg er blitt veldig fin. Målet mitt har vært å strippe ned det pompøse. Det handler om å ha en litt mer nedstrippet tilnærming til de store julesangene.
- Hvilket forhold har du selv til julehøytiden?
- Jeg har et veldig godt forhold til julen, til tross for at jeg har feiret jul med foreldre på hver sin kant. Jeg har gode minner til den tiden, og for meg handler det om å sette pause på den ellers travle førjulstiden. Jeg prøver i alle fall å sørge for at julen representerer en ro.
Siste konsert holdes lille julaften, og da bærer det rett til Fauske og julefeiring med familien - en familie som i noen år i Christels barndom ble splittet på grunn av foreldrenes separasjon.
- Under «Hver gang vi møtes» måtte jeg snakke om livet veldig kronologisk, og da var det noen ting som kom frem som jeg egentlig aldri har vært bevisst på før. Som det at ting hang litt igjen fra da foreldrene mine ble separert da jeg var åtte-ni år. Frem til da hadde livet vært veldig bekymringsløst, og så skjedde det noe som gjorde at jeg trakk meg mer inn i meg selv. Det var nok en alder der man ikke blir helt tatt med inn i samtalen, men man får likevel med seg alt. Jeg møtte nok voksenverden litt for tidlig da det skjedde, sier hun ærlig.
Foreldrene til Christel var separert i fem år, før de fant tilbake til hverandre, og de flyttet fra Bodø og hjem igjen til Fauske.
- Det at hjemmet ble revet opp, jeg begynte å pendle mellom mor og far, flyttet til en annen by og begynte på ny skole, har nok gjort at jeg i dag har et ekstremt stort behov for å ha en stabil base i livet mitt. Noe jeg kan kalle et hjem. Det er bare noen år siden jeg følte at jeg fikk mitt eget ordentlige hjem, etter 10 år i kollektiv, og der bor jeg nå.
Men til tross for at hun nå har en base i Oslo hun kaller et hjem, er det ingenting som slår julehøytiden med familien i Fauske.
- Når jeg kommer hjem i julen har jeg veldig lite program, og synes det er fantastisk å bare være hjemme, se på julefilmer og slappe av. Jeg er veldig barnslig når det kommer til jul, og det er fortsatt filmer i pysjen og julestrømpe som gjelder. Ettersom jeg har vært mye på turné de siste årene, har jeg vært kjempesliten når jeg har kommet hjem til jul. Så det er veldig deilig å få bare kunne hvile.
Året 2018 har altså bydd på opp- og nedturer for Christel, men hun gleder seg til å ta fatt på det nye året med kjæresten.
- Alle sa at alt ordner seg til slutt, men jeg trodde jo ikke på det da jeg lå og hulket. Det var ingen som hadde svar på hvordan det skulle løse seg, men bare vissheten om det var fint. Jeg er så lykkelig nå, og det her sier jeg med hele hjertet mitt: «han er jo den jeg skal være sammen med resten av livet». Det har vært godt å oppleve det igjen.
Hun lener seg tilbake og tar en kunstpause.
- Det er interessant å tenke på hvordan ting hadde vært om jeg ikke hadde deltatt på «Hver gang vi møtes». Da hadde jeg mest sannsynlig aldri møtt ham. Det er skikkelig merkelig å tenke på.
LES OGSÅ: Nå blir den norske milliardærdatteren Sophie Stray (14) popstjerne
