PRINSESSE MÄRTHA LOUISE: Den flotte trebarnsmoren stråler som aldri før! Hun åpner opp om morsrollen i KKs store påskenummer. Foto:  Astrid Waller, Styling: Maria Mena, Interiørstyling: Tone Kroken, Hår og Make Up: Sissel Fylling
PRINSESSE MÄRTHA LOUISE: Den flotte trebarnsmoren stråler som aldri før! Hun åpner opp om morsrollen i KKs store påskenummer. Foto: Astrid Waller, Styling: Maria Mena, Interiørstyling: Tone Kroken, Hår og Make Up: Sissel Fylling Vis mer

Prinsesse Märtha Louise

- Marius var det første barnet jeg følte at jeg klikket ordentlig med

Prinsesse Märtha Louise åpner opp om morsrollen, og innrømmer at det var først da hun ble kjent med svigerinnens sønn Marius at hun fikk barnetekke.

Den ene datteren min er av den pratsomme typen. Hun forteller meg det aller meste – og til vennene sine sier hun: «Hvis du har noen problemer, så burde du snakke med mamma. Det er nemlig veldig godt å snakke med mammaen min!», sier prinsesse Märtha Louise (45) og ler hjertelig. KK treffer prinsessen og hennes kollega og «soulmate», Elisabeth Nordeng (48), for å snakke om oppveksten, morsrollen og om hvordan de mener høysensitiviteten deres påvirker dem. Til sammen har de to sju barn i ulike aldre. 

Vi møtes i lokalene til Soulspring på Frogner, en morgen med mange minusgrader, og Elisabeth unnskylder den kalde temperaturen i rommet. Begge har nettopp returnert etter en ti dagers «retreat» i India. Elisabeth forteller at de har skrudd varmen i lokalet helt ned av hensyn til miljøet og byr på rykende varm Praana-te – mens Märtha Louise forsøker å få fyr på peisen. 

LES OGSÅ: Dronning Sonja er en av dem som har gått foran og krevd seg sett og hørt

- Marius var tre år da jeg ble kjent med ham, og vi ble gode venner

Verken Märtha Louise eller Elisabeth hadde noen rosenrød drøm om det å få barn. 

– Da jeg var yngre, tenkte jeg at jeg ikke hadde så lyst på egne barn. Jeg var ganske dårlig med barn. De begynte bare å gråte når jeg snakket til dem … Marius var det første barnet jeg følte at jeg klikket ordentlig med, vi to hadde det veldig gøy sammen. Han var tre år da jeg ble kjent med ham, og vi ble gode venner, forteller Märtha Louise. 

Da hun ble mamma selv, endret perspektivet seg. Märtha Louise kjente på følelsen av å lande i seg selv. Og i verden. Hun opplevde at det var sunt for henne å få barn. Det å erfare at noe annet enn henne selv, et annet menneske, var viktigst i livet. 

– Du har ikke noe valg … Du må bare innrette deg. For plutselig er det noen andre som styrer over når du kan sove og må være våken. Det å se hvor sliten man kan være, men likevel fungere, er en verdifull erfaring. Man blir rundere av å være mamma, du lærer å ta ting mer på sparket.   

Da hun ble mamma for første gang, begynte prinsessen å tenke gjennom de ulike stadiene i livet. Fra nyfødt og videre oppover. 

– En fin ting ved det å bli mamma er at du får en runde til. Du får sjansen til å bearbeide traumer fra din egen barndom eller ungdomstid. Ved å være tett på barnet gjennom de ulike stadiene det befinner seg på, kan du jobbe med å nullstille deg selv. Det er en gave, sier hun.    

LES OGSÅ: Kronprins Haakon til KK.no: - Jeg har følt meg utenfor i oppveksten

– Jeg håper at barna mine opplever at jeg er den trygge basen

Også Elisabeth følte at brikkene falt på plass da hennes førstefødte sønn ble lagt på brystet hennes. Hun kjente at hun var glad helt inn i hjertet og at hun lo fra magen. 

– Den transformasjonen som morsrollen innebærer, er fascinerende – og det ligger mye potensial til utvikling der. Det å gå gjennom sin egen ungdomstid, for eksempel, på nytt, kan være utfordrende. Jeg har tenkt: Hvem er 16 år nå? Er det ungen eller jeg? Bare vent til dere kommer så langt, Märtha, sier Elisabeth og ler. 

– Jaså, svarer Märtha Louise lattermildt. 

– Hva håper dere at barna deres vil sitte igjen med?     

– Jeg håper at barna mine opplever at jeg er den trygge basen – men jeg håper også at de opplever meg som en ærlig mor, som møter dem slik de er. Når de blir enda litt større, håper jeg at barna vet at jeg alltid er der for dem – at de alltid kan komme til meg for å prate, eller bare være sammen, sier Märtha Louise.    

Hun forteller at døtrene hennes er ulike når det kommer til åpenhet. Som mamma må hun derfor takle begge ytterpunktene. Mens en av jentene skravler i vei, holder søsteren mye mer tilbake. Derfor er Märtha Louise opptatt av å finne smutthullene; gjerne om kvelden når datteren skal legge seg eller tidlig om morgenen. 

– Noen barn holder følelsene for seg selv og trenger øvelse for å kunne dele. Da er det viktig å være der når det plutselig kommer noe. Når barnet gradvis erfarer at det å sette ord på vanskelige ting gjør at man føler seg lettere etterpå, løsner det ofte litt.

LES OGSÅ: Prinsesse Märtha Louise: -Hun er mer selvsikker enn noen gang 

TENÅRINGSMOR: Å ha tenåringer kan være utfordrende, mener Elisabeth, også fordi man kan møte seg selv i døra. – Bare vent til dere kommer så langt, Märtha, sier Elisabeth og ler. 
 Foto:  Foto: Astrid Waller
TENÅRINGSMOR: Å ha tenåringer kan være utfordrende, mener Elisabeth, også fordi man kan møte seg selv i døra. – Bare vent til dere kommer så langt, Märtha, sier Elisabeth og ler. Foto: Foto: Astrid Waller Vis mer

Elisabeths fire barn er eldre enn Märtha Louises – og hun håper at de opplever henne som en mamma som har vært til stede for dem. Men også som en mamma som slipper dem. Hun håper at barna føler at hun tåler dem og rommer alt de er og står for. 

– Det å slippe barna når tiden er inne, er en viktig del av det å være mamma. Hvis man klamrer seg til dem, blir rytmen feil. De skal ut – og jeg håper at mine barn, i sin frigjøringsprosess, føler at de kan stole på meg, selv om de vet at jeg kan være uenig i standpunkt og valg de tar. 

Elisabeth bruker et bilde, der foreldre og barn står sammen ved fødselen. Vi står ved enden av Hardangervidda. Sammen legger vi ut på ferden, gjennom tåke, sol og regn, over vidda. Foreldrene leser kartet og passer på at alle er kledd etter værforholdene. Når vidda er tilbakelagt, er barna blitt omtrent 12 år gamle. Nå får de med seg kart og kompass og legger ut på ferden tilbake til utgangspunktet på egen hånd. Foreldrene er fremdeles med, men nå litt på avstand. Barna kan spørre om råd, få hjelp til å korrigere kursen og få nye, tørre sokker fra sekken når de plumper, eller plaster hvis de får gnagsår. Når vi er fremme ved startpunktet igjen, er barna 18–19 år gamle og skal videre ut i verden. Det er nye vidder som skal oppdages. Foreldrene skal ikke ta del i deres valg av løype videre. Den aller største oppgaven som foreldre er over. 

I den nye boken «Født sensitiv» forteller Märtha Louise og Elisabeth om sin høysensitivitet. Om hvordan de ble bevisste på den og lærte seg å leve godt med dette medfødte personlighetstrekket.  

– Er det utfordrende eller en styrke å være en mamma som får med seg «alt»?

– Noe av det viktigste vi som foreldre kan gjøre for barna våre, er å jobbe med oss selv. Du kan lese så mye Jesper Juul du bare vil, men det hjelper lite om du selv er ute og kjører. Høysensitiv eller ikke; vi mødre må lære oss å differensiere. Når er det min egen høysensitivitet, eller mine egne erfaringer som legger seg som en tåkeheim over barnets opplevelse? Kanskje reagerer vi som mødre sterkere på en setting eller en stemning enn det barnet gjør. Da må vi forsøke å finne nøytraliteten i det – og gi råd eller handle ut fra det, svarer Elisabeth.  

LES OGSÅ: Kongeparet 80 år: - Det må absolutt ha vært ekte kjærlighet ettersom de ventet i ni år på å få hverandre

– Jeg har slitt mye med å tørre si ifra 

For Elisabeth har det i perioder vært krevende å kjenne det så sterkt når et av barna er blitt utfordret. Firebarnsmoren innrømmer å ha gått på noen smeller. Hun har for eksempel sagt at «Dette vennskapet er ikke bra for deg», men opplever at det har falt tilbake på henne selv. For barna må gjøre sine egne snublende erfaringer.

– Det er viktig å skille mellom hvilke følelser som er barnets og hvilke som er dine. Jeg har prøvd å være bevisst på ikke å projisere min egen sensitivitet over på barna, sier hun.  

Märtha Louise peker på at hun som høysensitiv også er konfliktsky.

– Jeg har slitt mye med å tørre si ifra, men har omsider lært meg det som voksen. Jeg synes fortsatt at det kan være vanskelig – som hvis det er en konflikt i klassen til et av barna og jeg må ringe noen av foreldrene. Men jeg gjør det selvfølgelig, og det har heldigvis gått bra så langt. 

Märtha Louise har en datter som synes at hun er dårlig til å si ifra. 

– Jeg forteller henne at hun er veldig mye bedre på det enn jeg var på hennes alder. Som barn sa jeg «ja» og «ha» og lot alle kjøre over meg. Det hun får til nå, fant jeg ut av da jeg var 27. 

Som høysensitive mener Märtha Louise og Elisabeth at de får med seg flere nyanser og stemninger i barnas liv, på godt og vondt. Sansevarheten får dem kanskje til å se litt mer av barndommens magi, men også mer av det som er smertefullt ved å vokse opp. 

– Det barna opplever, går enda dypere i oss. Å se et skuespill på skolen, for eksempel, kan være krevende. Du tar inn alt, ikke bare sommerfuglene i magen til ditt eget barn – men også følelsene til læreren og alle de andre barna i forestillingen og stemningen i salen, selvfølgelig, sier Elisabeth.

LES OGSÅ: Maria Mena: -Jeg måtte jo si ja til et meget spesielt stylist-oppdrag

TRYGG MOR: – Mamma var trygg og avslappet ute, hun lot meg få utfolde meg, til tross for at jeg ofte falt ned når jeg klatret og endte opp med verandaleppe til 17. mai, forteller Märtha Louse.  Foto:  Foto: Astrid Waller
TRYGG MOR: – Mamma var trygg og avslappet ute, hun lot meg få utfolde meg, til tross for at jeg ofte falt ned når jeg klatret og endte opp med verandaleppe til 17. mai, forteller Märtha Louse. Foto: Foto: Astrid Waller Vis mer

Datteren glemt i skuespill på skolen: - For meg, som høysensitiv, var dette vanskelig

Märtha Louise forteller at datteren hennes en gang ble glemt i et skuespill på skolen. Barna sto på rekke og rad – og skulle komme fram på scenen, én etter én, som en del av historien læreren fortalte. Alle elevene var til slutt ropt opp, bortsett fra Märtha Louises datter. Hun sto alene igjen i trappen ved siden av scenen. Mange av de andre foreldrene ropte navnet hennes for at læreren skulle skjønne at hun var glemt. Det tok litt tid, men omsider ble hun innlemmet i historien.

– Andre mødre hadde kanskje bare ledd og tenkt at det var søtt – for hun kom jo på. Men for meg, som høysensitiv, var dette vanskelig. Det snørte seg i meg, jeg fikk ordentlig vondt i magen. Enkelte erfaringer blir så sterke, både på godt og vondt. 

– Hvordan var det å vokse opp med disse følelsene på 70- og 80-tallet?

– Det fantes ingen ord for det, verken hos familie, lærere, venner eller i samfunnet generelt. Derfor fikk jeg andre merkelapper, som sjenert, fantasifull eller en som overreagerer. Sånne merkelapper oppleves negativt, de forsterker følelsen av å være annerledes, sier Elisabeth. 

Märtha Louise var en aktiv og fysisk tøff jente – og det overskygget de sensitive sidene hennes utad. Men inni seg kjente hun på det, følelsen av å ta inn så mye mer enn folk flest. 

– Når mamma og pappa hadde gjester – og Haakon og jeg skulle ned og hilse på, for eksempel – dét var skremmende for meg. Dette er i utgangspunktet en helt enkel og hyggelig greie. Å hilse på noen gjester. Det tar jo bare ti minutter. Men for meg var det ikke enkelt. Jeg grudde meg til de ulike energiene jeg skulle møte og gråt en halvtime i forkant. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg grudde meg sånn – og lurte på om det var noe galt med meg, sier prinsessen. 

Märtha Louises og Elisabeths barn får støtte av mødrene, som ut fra egne erfaringer søker å hjelpe dem med å sette ord på og leve godt med hele sitt følelsesregister. 

– Jeg ser det på mine egne barn at sekken blir lettere å bære når jeg bekrefter sensitiviteten og avmystifiserer den litt. Jeg forsøker å berolige dem, fortelle at det er normalt å føle så sterkt som det de noen ganger gjør, sier Elisabeth.

Prinsessen er opptatt av å skåne og veilede barna, slik at de ikke opplever sterke inntrykk som problemfylte. Hun forsøker å gi dem det rommet og den beskyttelsen de trenger. For noen ganger kan det føles hudløst, som at folk «flytter inn i deg», forklarer hun.

LES OGSÅ: Vestkantpiken som ble Norges dronning

- Barna fikk rom til å gjøre ingenting

For Elisabeth, som er svært bevisst sin egen høysensitivitet, har det alltid vært naturlig å holde litt igjen på barnas vegne, beskytte dem mot alt fra høye lyder og skarpt lys da de var babyer – til for høyt tempo og for mange jern i ilden i oppveksten.

– Mens barna gikk i barnehagen, passet jeg på å ta hjemmedager når jeg så at de trengte det. Skolen kan man jo ikke ta seg fri fra, men jeg forsøkte å skåne dem i forhold til ikke å ha så mange aktiviteter og med tanke på at de ikke trengte å være sammen med venner etter skolen hver dag. Jeg var bevisst på at de skulle få komme hjem og sulle litt og kjede seg. 

FORSIDEPIKE: Se, som prinsesse Märtha Louise stråler på forsiden av KKs store påskenummer! I magasinet kan du se flere bilder av den flotte trebarnsmoren. Foto:  Foto: Astrid Waller
FORSIDEPIKE: Se, som prinsesse Märtha Louise stråler på forsiden av KKs store påskenummer! I magasinet kan du se flere bilder av den flotte trebarnsmoren. Foto: Foto: Astrid Waller Vis mer

Familien til Elisabeth pleide å reise til en hytte på fjellet uten strøm og uten tilbud som slalåmbakke og varmestue i nærheten. 

– Når tilbudene ikke er der, blir det mindre mas. Tempoet blir automatisk roligere. Barna fikk rom til å gjøre ingenting. Noen ganger gikk vi en liten skitur, og det var nok. Jeg tror alle har godt av å kjenne på et rolig mønster, men særlig høysensitive, sier Elisabeth. 

En av døtrene til Märtha Louise har erfart at det noen ganger kan bli litt mye i friminuttene på skolen. Hun og venninnen er derfor blitt enige om at det er greit å leke sammen og deretter gå og være litt for seg selv – og så fortsette sammen igjen når de er klare for det. 

– Jeg synes det er genialt, det å ta seg en «timeout» i skolegården. Jentene har funnet ut av det helt på egen hånd – og det var bare tilfeldig at jeg fikk høre om det. 

– Hva er det viktigste dere har tatt med dere fra deres egne mødre inn i morsrollen? 

– Det å være ute sammen med barna, er noe av det viktigste jeg har tatt med meg fra mamma. Hun elsket å være ute sammen med Haakon og meg. Jeg var et spinnvilt barn – og mamma lot meg alltid få klatre så høyt og svømme så langt eller dypt som jeg ville. Mamma var trygg og avslappet ute, hun lot meg få utfolde meg, til tross for at jeg ofte falt ned når jeg klatret og endte opp med verandaleppe til 17. mai, sier Märtha Louise. 

Elisabeth på sin side opplevde at moren ga henne tid og rom til å trekke seg tilbake:

– Det å gi barna tid og rom til å holde på med sine ting har jeg tatt med meg fra min egen mor. Det ble gjort plass til at jeg kunne trekke meg unna og sette meg under treet mitt på hytta, for eksempel. Noen ganger hadde jeg behov for å sitte der mens de andre satt rundt bålet. Jeg satt under treet og innredet ulike rom i tankene mine. Den verdifulle fantasiverdenen som mamma lot meg få være i, har jeg også forsøkt å gi mine barn mulighet til å oppleve.

redaksjonen@kk.no Denne saken står også i KK nr 13/14, 2017

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: