Det er ikke særlig rart at programmet «Rydderevolusjonen» som går på TV2 om dagen er blitt populært hos mange. Ikke bare er det underholdende å se hva som skjuler seg bak andres dører og i andres rot, det kan være nesten smertelig relaterbart!
Det er tross alt ikke akkurat enkelt å holde orden i hjemmet i en hektisk hverdag.
Det står mildt sagt respekt av å slippe en hel TV-produksjon inn i stua. Og i boden. Og i garasjen. Dette gjorde Coward-familien - og fikk god hjelp til å kvitte seg med haugevis av ting.
- Jeg var egentlig skeptisk til å være med, for når alt kommer til alt, sånn i hverdagen, følte vi oss relativt normale. Ja, vi hadde jo et kjemperoterom, men vi følte selv at de andre rommene var relativt ryddige, sier Kjersti Coward til KK.

Still deg disse spørsmålene og få en ryddigere garderobe
- Ubevisste over lang tid
Under innspillingen av Rydderevolusjonen, ble det valg ut og avklart bestemte «roterom» som skulle gjennomgås. Alt innholdet i disse, ble tatt med ut og inn i et stort varehus, hvor alt ble sortert og lagt utover. Det var et sjokk å se - men det var ikke bare negativt, forteller Coward.
- Da vi kom inn i den hallen og så, var det en lettelse. Jeg trodde jo at jeg hadde kontroll, og når jeg så hva som lå der inne stemte det faktisk. Det var godt å vite at jeg ikke hadde mistet helt kontrollen, innrømmer hun.
Hjemme hos familien Coward hadde det hopet seg opp med ting over flere år. Selv peker hun på en omfattende kjelleroppussing som tok sin tid som det som fikk alt til å tippe over.
- Vi kvittet oss nok med 50 prosent av de rommene som ble valgt ut. Men det aller aller kjæreste tar man selvsagt med seg videre, sånn sett gikk det veldig fint. Jeg hadde tenkt på om det var noe der inne som jeg måtte gi fra meg selv om jeg ikke ville, forteller Coward.


Influenser får tyn for ærlig bilde: - Jeg spyr
I episoden får man se at flere ting er vanskelig å kvitte seg med. Familien er også til tider uenige om hvilke ting som bør tas vare på og ikke. Det er en emosjonell affære.
- Det var overveldende, men samtidig tenkte jeg: «ok, ikke noe problem - det kan jeg kvitte meg med, det kan jeg ikke». Realisten i meg begynte å jobbe veldig raskt når jeg så alt ligge rett ut sånn, forteller Coward.
- For vår del var det det at vi over lang tid ikke hadde klart å kvitte oss med ting. Vi hadde vært ubevisste, eller jeg, må jeg vel egentlig si. Jeg har tenkt at vi trenger ikke kaste det, vi har jo plass. Men etterhvert så har man jo ikke plass til det lenger!
Coward påpeker også at rydding er en måte å skape plass og pusterom for seg selv på. Og det å ha plass til å kunne rydde ting vekk setter hun pris på nå.
- Det forløsende for oss var nok egentlig å få hjelp til å få alt ut. Alt som var trykket sammen og lukket inn bak en dør. Det var borte, gjemt og glemt.
I en hektisk jobbhverdag, ser hun verdien av å faktisk ha fått hjelp. Det var jo så mye - hvor skulle de ha startet?
- Det er ikke ofte du får hjelp - man må jo som regel rydde tingene sine selv!


Desta Marie Beeder: - Alle vennene jeg har nå, er folk jeg har møtt i voksen alder
- Tale fra fortiden
Noe av det som hadde blitt tatt vare på over mange år, og blitt liggende, var arvegods og gjenstander knyttet til familie. Det har vært vanskelig å kvitte seg med noe som kjente og kjære har satt pris på.
- Det ligger en sorgprosess i å ta vare på ting, sier Coward.
Dette forteller hun at hun har fått flere gode tilbakemeldinger på. Flere som har sett episoden har kunnet kjenne seg igjen i å være knyttet til ting eid av familiemedlemmer tidligere.
- Og så er det det med å ha respekt for ting: hvem er jeg til å kaste noe som mine foreldre eller besteforeldre har vært glad i? Det andre har oppfattet som rot, er kanskje noe mer enn bare det, minner hun om.
Og nettopp mens de dykket i dypet av familieminner og savn kom det frem noe virkelig uventet.
En tidskapsel, med en aldri så liten beskjed fra fortiden - i form av en gammel amerikakoffert.
- Den hadde ikke vært åpnet siden midten av 40-tallet. Farfaren min var kaptein på gamle seilskuter, og inne i kofferten lå alle hans kampteindresser, sommer og vinter. Farmor og farfar hadde sikkert sortert og ryddet litt når han kom hjem, forteller Coward.
For midt mellom kapteindressene og babystrikk som hadde tilhørt Cowards far, fant de et magasin med en særlig passende påtekst.
- Der inne lå det et blad, hvor det stod: «har du orden i ditt hjem?». En tale fra fortiden! Vi tenkte bare: «hæ, står det virkelig det!».

Dette syntes de var både utrolig og artig, men klippene endte opp med å ikke bli tatt med i programmet.
- Jeg ville ikke avsløre dette i forkant, for jeg syntes det var så artig - men nå kan jeg jo avsløre det!
- Den har jeg enda, den kan jeg ikke kvitte meg med. Det var så rart, sier Coward.
- Interessant hvorfor ting har blitt sånn
Familien er enige i at det var en god opplevelse å være med - og har ingenting å utsette på verken utelatelse eller fremstilling. Og Coward sier de har forståelse for at det skal spes på litt for å «lage TV».
- Man får jo beskjed om at man ikke trenger å rydde noe uken før de kommer på besøk, sier hun.
Ifølge Coward, var det ikke fullt så rotete når produksjonen kom på besøk som episoden gir inntrykk av.
- Det er kanskje noen fremstillinger man ikke kjenner helt igjen, men så er det ikke så ille heller. Jeg kan helt fint leve med det for å få frem et poeng!
Det var reklamene som var verst for Coward. I det formatet, synes hun det var utrolig ubehagelig å se seg selv.
- Reklamene er jo mer spisset også. «De har 75 brennevinsflasker», liksom. Men så tenkte jeg: «Herregud, har vi sagt A, så får vi si B. Det er ikke noen fare - dette går helt fint», forklarer hun.

- Det er mer interessant hvorfor ting har blitt sånn - det er noe av det fine med programmet. Alt av minner, hvorfor du tar vare på ting - og at ting må jobbes ut av systemet når du skal kvitte deg med det.
Dette synes Coward kommer godt frem. Hvordan man blir knyttet til ting, men også hvordan det var enkelt å distansere seg fra mye av det i en slik, rasjonell setting.
Hun satte også pris på å få være med på innsiden av en TV-produksjon - og skryter av vennlige og flinke i crewet.
- Det var morsomt å se bak, for jeg har alltid vært interessert i å jobbe med film og TV, innrømmer hun.

Svensk vaskeguru: – Jeg var slaskete som barn
- Morsomt å holde det ryddig
Naturligvis har familien lært en ting eller to om rydding og orden etter programmet. Kanskje vi kan lære litt av Cowards beste tips?
Første bud er: ikke la det hope seg opp.
- Når det begynner å bli litt rotete, ta det skippertaket! Ta deg tiden til å rydde opp, sier Coward.
- Her er det viktig med økt bevissthet. Det er noe med å ta det der og da, med én gang rotet oppstår. Ikke vente til det blir for mye, men rydde småtingene hele tiden.
Særlig mener hun man bør være obs på de typiske oppbevaringsstedene som gjerne fyller seg opp. Hun tror det er bra å sørge for at man tar en årlig opprydning hjemme.
- Boden må ikke bli for stor. Det andre bruker som kjellerstue, brukte vi som bod…
Coward vil også påpeke at det faktisk er morsomt å holde det ryddig.
- Man blir mer bevisst, og får lyst til å fortsette å ha de gode vanene. Og det er enklere når ting rundt deg er ryddig i utgangspunktet. Når man først er i gang er det lettere - men det første sparket bak kan sitte litt langt inne av og til, sier Coward.
Hun trekker også frem det faktum at tingene ble spredt ut foran øynene på dem som hjelpsomt.
- Det kan være en anbefaling! Legg ut alt du har, så du får oversikt og kan navigere, foreslår hun.

Hjemme hos familien Coward er det en helt annen situasjon nå, etter Rydderevolusjonen. Det er ryddig og orden, forsikrer hun.
- Den store forskjellen nå er ikke det at vi ikke roter, men at det ikke er så mye som flyter. Nå er det ledig plass i kjelleren når vi trenger å sette vekk den pappesken med vinter- eller sommerklær nede, sier hun.
Balansen er gjenopprettet, og det er mulig å sirkulere på ting. Det småryddes hele tiden, ekstrating blir ikke lenger liggende, men ordnes opp i.
- Kjempedeilig! Nå er vi kommet tilbake der vi vil være.
Faktisk, innrømmer hun at de etter programmet fortsatt kjente på ryddedilla - og likegodt gikk løs på garasjen med én gang. Da fikk de kastet en hel kontainer til.
