Vinteren 1912 hadde det britiske ekteparet Bertram Frank Dean (da 26 år) og Eva Georgette Light (da 33 år) bestemt seg for å emigrere til USA, og starte opp et nytt liv for seg og den to måneder gamle datteren Eliza Gladys, som gikk under kallenavnet Millvina, og den straks to år gamle sønnen Bertram Vere i byen Wichita i Kansas. Her bodde allerede noen slektninger av faren, og for familien var dette et godt utgangspunkt for å oppnå «den amerikanske drømmen».

Men dessverre ville skjebnen det annerledes.

På grunn av kullstreik hadde familien Dean blitt ombooket til det storslåtte skipet RMS Titanic, som skulle legge ut på jomfrutur fra Southampton til New York den 10. April 1912. Familien på fire reiste på tredjeklasse.

Da skipet traff isberget den 14. april sørget pappa Bertram for at kona og de to barna fikk plass på livbåt 10. Ettersom kvinner og barn var førsteprioritet med tanke på hvem som skulle få gå om bord i livbåtene, måtte tobarnsfaren sende familien av gårde først. Det ble siste gang de to barna så sin far i live.