Vinteren 1912 hadde det britiske ekteparet Bertram Frank Dean (da 26 år) og Eva Georgette Light (da 33 år) bestemt seg for å emigrere til USA, og starte opp et nytt liv for seg og den to måneder gamle datteren Eliza Gladys, som gikk under kallenavnet Millvina, og den straks to år gamle sønnen Bertram Vere i byen Wichita i Kansas. Her bodde allerede noen slektninger av faren, og for familien var dette et godt utgangspunkt for å oppnå «den amerikanske drømmen».
Men dessverre ville skjebnen det annerledes.
På grunn av kullstreik hadde familien Dean blitt ombooket til det storslåtte skipet RMS Titanic, som skulle legge ut på jomfrutur fra Southampton til New York den 10. April 1912. Familien på fire reiste på tredjeklasse.
Da skipet traff isberget den 14. april sørget pappa Bertram for at kona og de to barna fikk plass på livbåt 10. Ettersom kvinner og barn var førsteprioritet med tanke på hvem som skulle få gå om bord i livbåtene, måtte tobarnsfaren sende familien av gårde først. Det ble siste gang de to barna så sin far i live.
LES OGSÅ: Dette fikk Titanic-passasjerene servert for 104 år siden
Ga opp drømmen om en ny start i Amerika
Om bord i livbåt 10 var det rundt 55 passasjerer, og den 15. april ble de reddet av skipet RMS Carpathia. De ble siden tatt med til New York. Den 2. mai dro enken Georgette tilbake til England med sine to små barn, med skipet RMS Adriatic. Hun ønsket ikke lenger å følge den opprinnelige planen om å starte opp et nytt liv for familien i Kansas.
Mens familien Dean var om bord på RMS Adriatic var det flere passasjerer som søkte trøst i den lille babyen. Ifølge Encyclopedia-titanica sto det beskrevet i en Daily Mirror-artikkel, datert 12. mai 1912, at man til slutt måtte organisere en køordning for passasjerene som ønsket å holde det lille barnet.
«Hun var maskoten om bord på skipet under overfarten til England, og så stor var rivaliseringen blant de kvinnelige passasjerene som ønsket å holde dette skjønne nurket, at mannskapet måtte be første- og andreklasse passasjerene som å ikke holde henne i mer enn ti minutter hver».
Vel hjemme i England ble Millvina og lillebroren oppfostret ved hjelp av penger fra pensjonsfond og veldedighetsorganisasjoner, og det var ikke før Millvina var åtte år at moren fortalte henne hva hun hadde vært med på om bord på RMS Titanic.
Under andre verdenskrig, da Millvina var i slutten av 20-årene, jobbet hun for den britiske stat som kart-tegner og etter krigen var hun ansatt ved innkjøpsavdelingen i et ingeniørselskap i Southampton. Hun ble aldri gift eller fikk egne barn. Mot slutten av livet ble hun såpass dårlig at hun måtte selge unna en del ting fra Titanic-tiden, som en koffert og et brev hun hadde arvet av sin mor, for å få råd til å betale legeregningene. I en alder av 97 år, i 2009, døde hun som følge av en lungebetennelse. Broren Bertram Vere ble 81 år og moren Eva Georgette ble 96 år.
Ifølge The Belfast Telegraph ble Millvinas aske spredd over havnen i Southampton, der RMS Titanic hadde kastet loss i retning New York 97 år tidligere.
Kilder: Wikipedia, BBC og Encyclopedia-titanica
LES OGSÅ: Lille Michel (3) og broren Edmond (2) mistet faren da det storslåtte skipet sank i 1912
