Navnevalg

På jakt etter et uvanlig navn til barnet?

Hva med et som var uvanlig allerede i 1801?

IKKE AKKURAT OLA: Tar man en titt på folketellingene et par hundre år tilbake i tid, er det de sjeldneste navn som dukker opp. FOTO: NTB
IKKE AKKURAT OLA: Tar man en titt på folketellingene et par hundre år tilbake i tid, er det de sjeldneste navn som dukker opp. FOTO: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Lite engasjerer oss så mye som navn. Om noen er blitt foreldre, er navnet noe av det første som opptar familie og venner. Ja, strengt tatt begynner vi å mase om navnet så fort de vordende foreldre kunngjør at de venter barn.

KK har tidligere skrevet om navnene som er i ferd med å forsvinne. Vi har skrevet om de mest populære navnene i ditt fylke, og vi har skrevet om et populært kvinnenavn som nylig fikk seg et skudd for baugen, alt grunnet en ulykksalig vits fortalt på scenen.

Vi har også skrevet om de minst brukte navnene i Norge, til glede for alle som leter etter et skikkelig sjeldent navn å gi barnet sitt.

Sjeldent også før i tida

I den forbindelse kan det være verdt å merke seg at det å gi barnet et sjeldent navn ikke er et nymotens fenomen, som hører sosiale medier til.

At barnet skal skille seg ut på klasseoppropet er noe foreldre har tilstrebet i uminnelige tider – hvert fall om vi skal tro statistikk fra Statistisk sentralbyrå.

I en artikkel på SSB, som tar utgangspunkt i folketellingene i 1801 og 1900, har artikkelforfatteren trukket frem sjeldne navn, som ble brukt av så få som en person i det aktuelle året.

Og her er det virkelig mange godbiter det kan være verdt å ta en titt på. I 1801 var det for eksempel én jente som var døpt Aldri, og man kan bare spekulere i bakteppet. Videre het én kvinne Blondine, og en annen Brunetta, så krigen om hvorvidt Blondes have more fun var åpenbart i gang lenge før Marilyn Monroes tid.

Insekt

Et annet som er med på liste over sjeldne navn i 1801 er Billa, og elleve jenter hadde dette insektnavnet ved folketellingen.

Navnet er dermed ikke helt uvanlig, gitt at landet vårt kun hadde 883 600 innbyggere. Ifølge folketellingen i 1801 var Christiania ennå ikke hovedstad og hadde bare 9200 innbyggere. Den største byen var Bergen med 18100 innbyggere, mens Trondheim var nesten på størrelse med Christiania med sine 8800 borgere.

LITEN BILLE: Elleve kvinner eller jenter het Billa i 1801. FOTO: NTB
LITEN BILLE: Elleve kvinner eller jenter het Billa i 1801. FOTO: NTB Vis mer

Gråt og tåke

Hvorvidt folk gråt mer på 1800-tallet enn i dag vites ikke, men hvert fall var det åtte kvinner i Norge som het Gaula. Videre het tre kvinner Diis, og er man på jakt etter et sjeldent navn, er Diis kanskje et man kan vurdere å børste støv av.

Oversikten fra SSB viser stor oppfinnsomhet av både gutte- og jentesiden. Holder vi oss foreløpig til kvinnenavn var det i 1801 tre som het Boggey, én lød det velklingende navnet Grevenpop og fem het Grissilde. Sju kvinner gikk videre under navnet Ragla og tre lød navnet Perline.

Inspirert av mat

Enkelte lot seg åpenbart inspirerer av importert mat, og seks kvinner gikk under navnet Rosine. Ser man på rosinkonsumet rundt 1800-tallet, må man kunne si at Rosine var et navn i tiden. Ifølge et blogginnlegg på Forskning.no importerte man i Christiania i 1795 opp mot 30 tusen pund rosiner i året, altså rundt 15000 kilo. Med en befolkning på rundt 9000, innebar det om lag trekvart kilo rosiner pr. person i året.

ROSINEN I PØLSA...: ...eller som plommen i egget. Godt har jeg det uansett. FOTO: NTB
ROSINEN I PØLSA...: ...eller som plommen i egget. Godt har jeg det uansett. FOTO: NTB Vis mer

Vider gikk tre kvinner under navnet Flora, et navn man ser også i dag, om ikke altfor langt oppe på navnelistene. To kvinner het Ououg. Her vil nok uttalen variere avhengig av dialekt, og med fare for å fornærme noen med en Ououg i slekten, vil navnet enkelte steder uttales i retning av Auau.

Blod og fordeler

På herresiden fant man i folketellingen i 1801 både Addias, Apollonius og Blostrup (ja, det er helt sant. Faktisk var det seks menn ved navnet Blodstup). Seks menn var det også som het Bønne. Et mer tidsriktig navn også i 2021 er kanskje det tyskklingende Emmich, som fire menn het for drøyt to hundre år siden.

Videre dukker det ved folketellingen opp et heller uventet navn. Ja, vi hadde faktisk ikke tenkte på det som et navn i det hele tatt: Hele 34 norske menn i 1801 het nemlig Fordel. Navnet danket dermed ut Palme, som ble båret av 28 menn.

Videre het to menn det heller oppstemte navnet Korsmus, mens hele sju menn måtte bære sitt kors gjennom livet med navnet Offer. Videre kom smerte til uttrykk både i navnene Thorn og Uff, som var brukt henholdsvis tre og seks ganger.

På den lyse siden finner vi både Sejer, Solan og Silur, med henholdsvis fire, ni og åtte navnehavere i 1801. Videre var det bejublende Honoratus gitt til tre heldige menn.

Sekunda vare?

Også 1900-tallet bød på noen sjeldne skatter. Var det muligens skuffelse over å ikke få en sønn, som gjorde at fire kvinner lød navnet Bojine? Og var kanskje samme begrunnelser årsak til at hele seks kvinner lød navnet Sekunda?

Av andre sjeldenheter kan vi nevne Gjær, som ble båret av to kvinner. En annen kvinne het Halperene, og en annen lød det mer romantiske Kassiana. To kvinner het Kemma og en annen Øtelje, som kanskje er en lokal variant av Otilie.

Av andre skatter kan vi nevne Herolda og Hertovikka, som ble båret av henholdsvis tre og fire kvinner ved folketellingen år 1900.

Eget navn for åndssvake

På herresiden ser man år 1900 inspirasjon fra latin, med de klassiske us-endingene. Asorus ble båret av én mann, mens tre menn het Desiderus. Det heller kraftfulle Dangfart ble båret av to menn, og noe sier oss at det i internasjonale farvann kunne vekket smil.

På den triste siden finner vi at hele 25 menn het Idius, og ifølge SSB ble navnet ofte brukt på dem som på den tiden ble kalt åndssvake.

En liten skatt fra 1900-tallet er guttenavnet Melion, et navn det kanskje ikke ville vært så overraskende å komme over i 2021. Hvert fall var det én mann som het det ved folketellingen i 1900. Videre het én mann Palmerston, og en annen Prætorius. En annen igjen het eksotiske Sirak Parnelius, mens hele 25 menn het Svale. Av andre sjeldenheter kan vi nevne at seks menn het Thelaus og fire menn het Veier.

Har du fortsatt ikke bestemt deg? Da kan du jo ta en titt over svenskegrensen. Vi nordmenn har nemlig en tendens til å herme etter vårt naboland.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer