- Jeg ble nesten religiøs av å være der!

Live Nelvik (38) trekker pusten og lukker øynene på en måte som gir ­assosiasjoner til både zen og namasté.

Trebarnsmoren forteller om da hun og ektemannen Tore Sagen (40) i fjor sommer var seks uker på hytta, fordi pandemien ikke tillot dem å reise noe annet sted.

Ekteparet og de tre døtrene Liv (9), Elsa (5) og Ingrid (3) trives i utgangspunktet veldig godt på hytta, men har aldri vært der ­så lenge sammenhengende som de var ­covid-sommeren i 2020.

Live var bevisst på å kjøre skjermfri tid for både barn og voksne under hytteoppholdet, og det bidro til at den sammensveisede familien ble enda nærere.

– Jeg logget av i seks uker, gikk tom for rene truser og visste til slutt ikke hvilken dag det var. Jeg har aldri hatt det bedre – verken i meg selv eller i relasjonen til barna mine. Jeg hadde tid til dem. Det tror jeg kanskje vi har mindre av i hverdagen, sier Live.

Hadde ødelagt hyttelykken

Hun kan bli trist av å tenke på hvor mye man går glipp av, fordi man er mer opptatt av hva som foregår i feeden enn i det øyeblikket man er i.

– Jeg orket ikke å se på hva andre drev med, for det hadde ødelagt den lykken jeg egentlig hadde på hytta. Hadde jeg sett den ­Insta-posten av vennene mine som møttes i ­Køben og spiste smørrebrød i strålende sol, da ville jeg hatt det litt mindre bra på hytta, selv om jeg i utgangspunktet hadde det helt topp med skiftende vær og ullsokker i crocsene mine.

– Kjente du på noen abstinenser?

– Nei, men man må venne seg av med å bli underholdt hele tiden. I starten er det rart å fylle dødtid med egne tanker. Et dobesøk, for eksempel, det er en situasjon hvor jeg vanligvis kan sulle meg langt inn i meningsløst videoinnhold på Facebook, men så viser det seg at jeg har det bedre med å kikke litt på spindelvev i taket med buksa på knærne.

Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse nå at Live ikke er så veldig glad i mobiltelefon eller skjermbrett.

– Men jeg er jo som alle andre. Hvis den er der, kan jeg fort ta den fram «bare for å sjekke noe». Vi klarer ikke å ­kjede oss lenger, og dessverre ligger det mye god mental helse i å kjede seg. Jeg tror de fleste ville fått det bedre av å la telefonen ligge i stedet for å se på hva Atle Pettersen griller på Instagram.

Sommerhytta-tvillingene: - Vi er single begge to

Oppvokst på «Oslos beste vestkant»

Live Nelvik er vokst opp på Oslos beste vestkant, nærmere bestemt Makrellbekken rett ved Njårdhallen. Hun er datter av den tidligere Se og Hør-redaktøren Odd Johan Nelvik (65) og Liv Marit Johnsrud (69), som skilte lag i 2010, da Live var i slutten av tjueårene.

Men selv om Live er oppvokst i et miljø der man om ­sommeren blant annet dro på det hun beskriver som en litt snobbete seilskole i regi av Tomm Murstad, der de jevn­aldrende deltakerne hadde fire par Oakley-briller hver og et bredt ­utvalg av ulike tørr- og våtdrakter, speiler det ikke hennes oppvekst.

Heller tvert imot.

– Jeg misunte de søstrene med fire par briller der og da, men sånt fikk jeg aldri. Da måtte jeg jobbe og ­kjøpe det selv. Mamma er sykepleier og var ­alene med to barn da hun møtte pappa. Hun har jobbet hardt for å få endene til å møtes. Pappa startet fra ingenting, og begge tok med seg en arbeidsmoral til Smestad som de lærte bort til oss barna. Den er jeg stolt av.

Live og ektemannen Tore har bosatt seg i Lille Tøyen Hageby, øst i Oslo. Hagebylivet byr på alt Live setter høyt.

– Selv om jeg hadde en idyllisk oppvekst på Oslo vest, deler jeg også noen av de typiske fordommene mot vestkanten. Mangfoldet føles også større her, og lyden av nærmiljøet består av en blanding av litt kebabnorsk, noe østeuropeisk og Oslolosen-sosiolekt. Det er en fin lydmiks.

Drømmer om generasjonsbolig

Skal vi tro trebarnsmoren, er heller ikke Live og Tores hytte noe vi kan assosiere med vestkantluksus og overdådighet.

– Det er ikke noe slott på Tjøme, for å si det sånn! Det er enkle, men dødskoselige greier. Folk må se for seg noe litt mer campingaktig langt inne i skogen, med en raus spasertur ned til vannet, og der alle tre barna sover på samme rom, forklarer Live.

– Og så har vi gass-dusj ute, koblet til hageslangen. Å dusje ute er helt utrolig! Jeg skal aldri ha dusj inne. Bortsett fra hjemme.

Og best av alt: Bare et steinkast unna holder svoger Steinar Sagen (46) og hans familie til. For noe av det Live trives aller best med, er når det er åpent hus og barn og voksne går inn og ut hos hverandre. Akkurat slik hun hadde det da hun vokste opp.

I tv-serien «Lives oppdagelsesreise», som gikk på NRK denne våren, avslører trebarnsmoren at hun drømmer om å flytte inn i en generasjonsbolig med foreldrene og den øvrige familien som nærmeste nabo.

– Jeg har hatt en veldig sosial oppvekst, i et hus der døren stort sett alltid var åpen. Det var et slags klubbhus for alle mammas og pappas venner. Mamma er en vertinne jeg bare kan drømme om å bli. Selv kan jeg få litt puls bare jeg skal ha fem venninner på middag, mens mamma lett fikser sammen noe til 15 gjester på null komma niks.

Det var ikke bare venner og familie som fikk ta del i sosiale lag hos familien Nelvik på 80- og 90-tallet, men også mennesker som for en kort eller lengre periode av livet var en del av familiens bekjentskapskrets.

– Det var folk som kanskje ikke hadde så mange andre, men som følte seg velkommen hos oss, slik at de stadig vendte tilbake. Det var alltid en tallerken ekstra, og en så levende og sosial oppvekst har jeg tatt med meg som en gave i livet. Også en lydgavepakke! Jeg minnes det å sovne til at de voksne snakket høylytt og koste seg under middagen i underetasjen. Det er mitt favorittlydspor til livet.

I forbindelse med tv-serien «Lives oppdagelsesreise» har hun naturlig nok filosofert mye rundt dagens foreldreskap.

– Nå føler jeg at foreldre skiller mer på tiden med barn og egentid. Før var det å ha barn bare en del av livet. Barna var med på middagene, og hvis man ble trøtt, sovnet man bare i kjellerstua, på sofaen eller på fanget til den voksne. Når kvelden var omme, ble man båret sovende ut i bilen. Før var barna mye mer med på de voksnes greier, minnes hun.

Nå, derimot, føler Live at barna blir kjørt til og fra trening og aktiviteter med GPS-klokke rundt håndleddet. Logistikken rundt barna er nøye utformet i god tid før aktivitetene skjer, og det meste konsentrerer seg rundt det barnet har på ­agendaen.

– Jeg tror barnet har godt av å være en del av en organisk hverdag framfor at alt skal planlegges og rigges så voldsomt. På sikt tror jeg at de blir gode mennesker av det. Nå er det mer sånn at vi hyrer en barnevakt før vi foreldre drar alene i den middagen som barna før i tiden hadde vært med på.

– Hva tror du det kommer av?

– Vi er en mer travel foreldregenerasjon. Vi stapper ­timeplanen over bristepunktet. Det å skulle ta med barna på ting på den måten som foreldre gjorde før, krever nok også et litt annet overskudd. Det krever mer av oss å kombinere det sosiale og barna. Jeg vet ikke om vi har overskuddet til det. Hverdagen vår er helt annerledes enn våre foreldres hverdag.

Igjen trekker Live fram sosiale medier og smarttelefon-­teknologien som foreldregenerasjonen over oss ikke hadde ­tilgang på.

– Skjermen, som våre foreldre ikke hadde, legger et helt ­annet press på oss som foreldre og mennesker i dag. Hvordan du skal se ut, hva du burde gjøre, hvor du burde ha vært, hva du burde ha hatt på deg. Sats stenger ikke før midnatt, så man kan jo til og med rekke å trene lenge etter Dagsnytt OG svare på noen e-poster på senga.

Live sukker oppgitt over sin egen oppramsing.

– Hvis du ser på Tore og deg i dag, hvordan var foreldrene dine annerledes da du vokste opp enn det dere er for barna deres?

– Den største ulikheten er at vi er den første generasjonen foreldre som oppdrar barn med skjerm, i både eget og barnas liv. Der vi er like, og det jeg føler mamma og pappa bar veldig preg av, er en felles humor. Jeg har alltid vært overbevist om at foreldrene mine hadde det veldig gøy sammen og konkludert med at det må være et uslåelig lim i et forhold.

Derfor bør du ikke straffe barna dine

Elsker når Tore parodierer henne

Og det er akkurat slik Live føler at hun har det med ektemannen Tore. Paret, som på den tiden begge var ansatt i statskanalen NRK, ble kjærester i 2010. Tre år senere sto bryllupet på idylliske Hukodden Strandrestaurant på Bygdøy i Oslo.

– Jeg føler selv at jeg har funnet akkurat det samme, for Tore og jeg har det veldig gøy sammen. Jeg elsker når han ­parodierer en dårlig side ved meg, og jeg gjør det samme til­bake, og han ser sin dårlige side ved at jeg blåser den opp. Jeg tror at det er sånn vi har unngått mange krangler. Vi tuller heller med det.

Og nylig opplevde Live det hun beskriver som et av sine stolteste morsøyeblikk – da også eldstedatteren Liv brukte ­humor for å avvæpne en diskusjon hun hadde med pappa Tore.

– For et par uker siden ble Liv litt irritert på Tore. ­Måten hun tok igjen på, var ved å parodiere ham. Han lo godt av seg selv da han innså hvordan han hadde vært, og det ble et veldig morsomt øyeblikk. Da ble jeg ekte stolt av datteren min.

– Hvordan vil du beskrive deg selv som mor og Tore som far?

– Vi bringer veldig mange forskjellige kvaliteter inn i foreldrerollene. Tore er tidvis mer tålmodig og mye mer nøye enn meg. Han er den som kan sette seg ned og lære barna sjakk og disker opp med de nydeligste middagsretter. Mens jeg er …

Live bryter ut i latter.

– Jeg er kullsyren i det rolige vannet. Og prosjektlederen i hverdagen. Jeg lager ikke gourmetmiddager, men jeg er ­lidenskapelig opptatt av kaker. Begge leser høyt på senga og synger kristne nattasanger vi har med oss fra barndommen.

– Vi er heldigvis veldig like når det kommer til hvordan vi ønsker å oppdra barna våre. Det har ikke vært noen store ­diskusjoner vi har vært nødt til å ta. Det er ganske organisk – der mitt beger er fullt, tar han over. Når han har fått nok, da har jeg mer å gå på. Det er aldri to bomber som går av på likt. Det blir good cop, bad cop i forskjellige situasjoner, og de ­rollene veksler vi litt på å ha.

EXIT: «Alle» snakker om sexscenene - vi snakker om dette

«Det tredje skiftet»

I tv-serien om barneoppdragelse var Live ærlig om at hun kjenner press med tanke på å gjøre ting «riktig» som mor, og at det er mange uskrevne regler foreldre må følge for ikke å havne utenfor boksen og dermed trå «feil» i oppdragelses­mylderet.

– Tror du at Tore kjenner like mye på det foreldrepresset som du gjør?

– Nei, det tror jeg ikke. Nå skal jeg være forsiktig med å ­generalisere, men det er jo noe som heter «Det tredje ­skiftet». Ja, vi er blitt mye mer likestilt, vi har pappapermisjon, og fedrene er mye mer til stede nå enn før. Men når det kommer til dette tredje skiftet, handler det om all den usynlige logistikken som det å ha barn fører med seg. Og der er gjerne mor den drivende kraften.

Med ord tegner Live et eksempel:

– Vinteren er på hell. Alle vintersko er blitt for små. Da er det jeg som oppi hodet mitt begynner å organisere. Hva har Liv? Passer Elsa de gamle skoene til Liv? Jeg er overbevist om at vi mødre tenker mye mer på disse tingene enn fedre.

Hun tar seg selv raskt i det, og forklarer at hun ikke har til hensikt å skjære alle over en kam.

– Det finnes selvsagt fedre som også har dratt Visa-kortet på Skoringen, men jeg tror likevel at de fleste gaver som ­pakkes opp i barnebursdager, er kjøpt av mødre.

Au pair-gate

Det er ikke lenge siden hun selv var ufrivillig midtpunkt i noe som «hvermannsen» kunne trekke feil konklusjoner ut av – nemlig det at hun og ektemannen har hatt au pair. Et tema som er såpass betent at Live fikk en unnskyldning av TV 2 – via Dagbladet – for at kanalen hadde ­«videreformidlet en opplysning som ikke medfører riktighet», i beste sendetid.

I en episode av TV 2-serien «Sofa», der kjendiser ser på ­ulike tv-programmer og kommenterer programmets innhold, påsto nemlig tv-profil Sigrid Bonde Tusvik (41) at Live og Tore har au pair.

Til KK forteller Live at det stemmer at de har hatt au pair.

– Presens og preteritum er ikke så viktig i et program som «Sofa», syntes jeg. Den unnskyldningen fra TV 2 ble litt i overkant voldsom, sier hun og ler.

– Hun bodde hos oss i to år, men var ferdig underveis i «Oppdragelsesreisen»-serien. Hun ønsket ikke å delta i programmet, og derfor var hun ikke med. Nå var hun heller aldri ansvarlig for oppdragelsen av mine barn. Det ansvaret er det Tore og jeg som har.

Live Nelvik avslørte navnet på datteren: - Nei, vi er ikke inspirert av «Frost»!

Live hadde flere ulike barnevakter da hun vokste opp, og minnes de båndene hun knyttet med de ulike barnepasserne med stor glede.

– Siden mamma og pappa begge jobbet, er sosiale og glad i å reise, hadde jeg mange forskjellige barnevakter – med positivt fortegn. Jeg elsket det, og det var en slags følelse av når ­læreren er syk, og så står det en ung, litt hot vikar ved kateteret i stedet. Da vet du at det er andre regler som gjelder.

Live hadde ikke tatt med i regnestykket at hun skulle bli så glad i au pairen før arbeidsperioden var omme, som hun ble.

– Da hun måtte reise hjem igjen, ble jeg utrolig trist. Det var helt begravelsesstemning, med middag, gaver, grining og taler.

Familien snakker jevnlig med henne, og når det igjen blir lov å reise utenfor landets grenser, håper Live på at de skal få besøke henne.

– Vi ble alle veldig glad i henne, og for meg var hun en blanding av en venninne og datter jeg fikk ALTFOR tidlig.

– Hvorfor gikk dere til anskaffelse av au pair?

– Først og fremst fordi Tore skulle ut på turné, og da for å få jobbkabalene våre til å gå opp.

Live syntes det er synd at det er så mye stigma knyttet til ordet au pair i Norge.

– Da jeg var liten, hadde vi praktikant. En 16 år gammel kristen jente bodde hjemme hos oss og lærte meg alle sangene til Børud-familien. Tidligere ble det kalt guvernante. Au pair-rollen er blitt ødelagt av nyrike menn som plasserer ­familiens au pair i Teslaen for å kunne kjøre i kollektivfeltet.

– Nå har dere ironisk nok en Tesla også …

Live gapskratter.

– Det er bare fordi jeg ikke har råd til favorittbilen min, Mercedes-Benz Geländewagen! Men ja, folk får tro hva de vil. Jeg elsker den jenta, sier Live.

– Og tv-serien «Exit» tegner ikke et virkelig bilde av livet med au pair. I hvert fall ikke min.

Igjen henter hun seg raskt inn.

– Jeg har heller ikke hatt noe ønske om å skjule det. Flere ganger har jeg fått spørsmål om hvorfor jeg «skjuler» barna mine. Men jeg gjør jo ikke det, jeg legger dem bare ikke ut på Instagram. Du har når som helst kunnet se meg på gata med barn, eller au pair, for den saks skyld. Det er stor forskjell på å eksponere og skjule.

Ble lam etter ulykke: - Jeg bebreider henne ikke for at hun gjorde det slutt

Alltid drømt om en egen storfamilie

For Live har det alltid vært en drøm å ha en egen storfamilie, og selv er hun del av en søskenflokk på fire, hvorav to er halvsøsken.

– Statistikken viser at det er stadig færre som får mange barn. Jeg kommer fra en relativt stor familie, og har derfor alltid drømt om en diger flokk. Etter at jeg ble mor i 2012, gikk det fire år før jeg fikk nummer to, og mamma trodde derfor lenge at jeg kom til å få bare ett barn.

Det var blant annet statsminister Erna Solbergs nyttårstale i 2019, der hun oppfordret befolkningen til å få flere barn, som satte Live på ideen om tv-serien «Lives oppdragelsesreise».

– Den tilstedeværelsen som nå kreves for å være en god forelder, er det den som setter en stopper for at man ikke får flere? Døgnet er smekkfullt. Koronaen tok fra oss mye, men ga flere av oss mer tid og roligere hvilepuls. Hva resulterte det i? Jo, mange babyer! Hele 700 flere.

Live sier at Erna gjerne kan kjøre på med støtteordninger, men at hun ikke tror at løsningen ligger der.

– Jeg tror at det er tiden vi lever i, og alt det vi føler at vi må, som setter en stopper. Jeg tror ikke en statsminister får gjort noe med «fomo» (frykten for å gå glipp av ting, red.anm.), utseendepress, at man burde ha trent, laget enhjørningskake når barnet fyller år – alle de tingene der. Dessverre.

Live strekker seg etter en grønn smoothie fra sin lokale ­baker.

– Var alle blitt med på å logge seg helt av, skulle jeg ­gjerne fått flere barn. Eller, nei. Nå kom jeg akkurat på svangerskapene mine, sier hun og ler.

– Jeg fikk svangerskapsforgiftning med barn nummer to, og hun måtte forløses seks uker for tidlig. Jeg husker mamma kom forskremt opp på sykehuset med en streng formaning: «Live, dette er ditt siste barn, for dette ble for farlig.» I det ­øyeblikket tenkte jeg at «da skal jeg hvert fall ha ett til».

Som kjerringa mot strømmen gikk Live for et barn til kort tid etter.

– Nå sier jeg meg fornøyd. Jeg føler man spiller i livets lotteri hver gang man blir gravid. «Vil det gå bra denne gangen OGSÅ?» Med fare for at flaksen skal ta slutt, har jeg satt punktum. Jeg tør ikke gamble mer.

– Time will show, kanskje?

– Mhm …

– Jeg lurer jo så klart på hvordan genene våre ville sett ut som gutt, svarer Live kryptisk og tar seg en slurk av smoothien.

Hilde bor i generasjonsbolig med tre av sine barn og mannen som er syk

Men tilbake til generasjonsbolig. For det er ikke tull når Live uttrykker i tv-serien at hun ønsker at storfamilien skal bo side om side.

– Geografisk nærhet i en hektisk hverdag er måten man får sett hverandre på, og som gjør at besteforeldre slipper å starte hvert eneste møte med: «Å, så stor du er blitt!» Hvis man bor langt unna hverandre, blir forholdet mer sporadisk. Det blir ikke de åpne dørene og at man fly inn og ut og opp og ned. Nå er jeg ekstremt ekstrovert, da, det må jeg kanskje nevne.

Live ønsker at døtrene skal få et godt og nært forhold til besteforeldrene, slik hun selv hadde. Spesielt med farfaren. Og til tross for at farfaren ikke bodde i umiddelbar nærhet, hadde han og Live svært tette bånd. Han døde brått av hjerteinfarkt som 70-åring da Live var åtte år.

– Så man MÅ ikke bo vegg i vegg. Vi skapte et bånd for ­livet mellom Sunndalsøra og Oslo, men han hadde en genuin interesse for barnebarnet sitt, og det merket jeg selv om han var 60 mil unna. Men da de kom på Oslo-besøk, ble de i uker i slengen. Og selv fløy jeg opp med «jeg reiser alene»-lapp rundt halsen fra jeg var fem.

Live blir blank i øynene når hun minnes farfaren. Hun ­beskriver han som nevenyttig og svært god i matte.

– Alt jeg ikke ble, så klart.

– Han sendte meg også mattestykker i posten, og mitt favorittpålegg Gomme, som på den tiden kun fantes i Møre og Romsdal.

Live smiler lunt.

– Hvis du har barnebarn og ønsker å bli husket når du en gang blir borte, må du aktivt sette spor. Det holder ikke bare å ha tittelen «bestemor» eller «bestefar». Det er en liten innsats som kreves. Våre foreldre, og våre foreldres foreldre er to helt forskjellige generasjoner. Nå er det mer ­sydenturer og «70 er det nye 50». Det evigunge preger også dem.

– Føler du at dine foreldre er for travle til å gi den samme nærheten til dine barn som dine besteforeldre ga deg?

– Ja, de er travlere, men det er jo også en fin ting. Det betyr at de har eget liv og fortsatt er sultne på det. Jeg gruer meg mer til den dagen de er tydelig mette og begynner å se på NRK fra klokken 10 på formiddagen. Men jentene elsker mormor og krangler om å få sove der, mens Facetime har ­reddet mye for morfar, sier hun og ler igjen.

– Det er realistisk med generasjonsbolig, selv om faren din uttrykker skepsis i tv-serien?

– Å ja! Nå bor jo jeg i en hageby, men min drøm er at de andre kjøper husene ved siden av, sier hun engasjert. Som om hun allerede har alle planene klare.

Men enn så lenge får det klare seg med den geografiske nærheten Live og Tore har på hytta med svoger Steinar, svigerinne Catrin og deres barneflokk. Og ja, covid-sommer runde to blir også tilbrakt på hytta med skjermfri tid.

– Hyttene vi eier, gir litt samme følelse som en generasjonsbolig; vi er sammen, men sover på hver vår hytte. Jeg vil ­heller vært sammen et sted ikke helt nede ved vannet enn å sitte helt alene nede ved vannet. Det beskriver meg ganske godt som menneske, tror jeg.