Denne høsten hadde dramakomedien Gutta på skauen premiere på NRK. Serien, bestående av 10 episoder, er skrevet av blant andre forfatter Erlend Loe (53).
«Under krigen pågikk motstandsarbeid over hele Norge. Noen grupper ofret alt for landet og ble senere hyllet og hedret. Andre grupper ofret lite eller ingenting og ble glemt. Dette er historien om en slik gruppe. Vi følger opprettelsen av Thorvald-gruppa på ei hytte et sted i skogen utenfor Oslo høsten 1941. «Gutta på skauen» er en annerledes krigshistorie», skriver NRK på sine pressesider.
Serien er åpenbart inspirert av konseptet det godt etablerte andre verdenskrig-uttrykket Gutta på skauen, som Norges Hjemmefrontmuseum-leder Lars Rowe forteller til KK at opprinnelig var betegnelsen på omkring 5000 menn i tyveårene, som fra sommeren 1944 unndro seg NS-regimets innkalling til nazistenes Arbeidstjeneste.
- En del av disse ble hjulpet av motstandsgrupper som forsynte dem med mat og innlosjerte dem i ulike tilgjengelige bygninger, som hytter og gårdsbruk i skogen. Mange av disse flyktet videre til Sverige, men noen av dem ble igjen i skjul og inngikk i væpnede grupper organisert av den militære motstandsbevegelsen Milorg.
Anne Berit og Birger har vært gift i 60 år: - Dette er nøkkelen
Rowe forklarer videre at i frigjøringsdagene ble disse enhetene aktivisert for å gjennomføre en fredelig maktovertakelse, og kom inn til byområder fra omkringliggende skoger.
- Med det fikk uttrykket «Gutta på skauen» en ny mening, og har i folkelig sjargong etter hvert blitt synonymt med den militære motstandsbevegelsen eller Milorg, forklarer Rowe, og henviser til Store norske leksion for mer informasjon.
Lille Ruth (2) fra Tromsø ble drept i Auschwitz
Det var ikke før «jøderanet», at moren begynte å snakke
Balanserer på en knivsegg
Under Seriedagene som ble avholdt på Vega Scene i Oslo i september, fortalte manusforfatter Erlend Loe og regissør Liv Karin Dahlstrøm (36) om bakgrunnen for dramakomedie-serien, og hvordan den ble til.
I femte episode skal Thorvald-gruppa frakte jøder over til Sverige, og spesielt her har serieskaperne trådt ekstra varsomt for ikke å tråkke feil.
- Der har vi jobbet en del, og latt Det Mosaiske trossamfunn lese manuset. Vi sto i fare for å reprodusere noen stereotypier. Vårt poeng har hele tiden vært å ikke gjøre narr av jøder, men motstandsfolkenes holdning og mangel på kritisk tenkning rundt den tids holdning til jøder. Den står nok og balanserer på en knivsegg, forklarte Erlend Loe til publikum og moderator Thomas Seeberg Torjussen.
Leif var 12 år da han måtte flykte unna nazistene
Manusforfatter Loe fortalte videre at Det Mosaiske trossamfunn var redd for at seerne ville oppfatte deler av budskapet i humorserien feil.
- Siden vi ikke slutter episoden med bilder av Donau på vei ut, var de redd for at noen unge mennesker, som kanskje ikke har nok historiekunnskap, kunne tenke at de ikke møtte opp fordi at «de er sånn». At man ikke kan stole på jøden.
Men der valgte serieskapere og regissører å være hva de beskriver som harde.
- Hvis de tror det, får de tror det, og så får heller noen korrigere det på et tidspunkt. Det hadde blitt helt kontraproduktivt å gi det inn med teskje. Det hadde snudd hele episoden, mener Erlend Loe.
Regissør Liv Karin Dahlstrøm mener at det at det ligger en varme i serien, gjør at de nettopp kan tillate seg å ikke mate seeren med for mye informasjon.
- Det er kanskje et godt brukt ord, men hadde man tatt bort varmen i serien, hadde ting som tematikken med jødene vært noe helt annet. Jeg synes at serien er på riktig sted, og forteller ting med hjertet på rette plass, fortalte regissør Dahlstrøm under Seriedagene.
Under samtalen om serien ble også tematikken rundt motstandsgutta tatt opp, og moderator Torjussen påpekte at man kanskje ikke kunne ha laget en slik serie for noen tiår siden - da de ekte motstandsmennene levde.
- Det er godmodig, og mulig nå, etter 70-80 år å lage denne serien, enn det ville vært for 20 år siden, da flere av motstandskjempene fremdeles levde, og det ikke var mulig å stille spørsmålstegn ved noe, sa Loe fra scenen.
Til latter fra publikum la manusforfatteren også til følgende:
- Hadde jeg personlig vært nødt til å være motstandsmann hadde jeg vært mer som karakterene i serien, enn som Gunnar «Kjakan» Sønsteby.
Nazistenes ariske prakteksemplar var jødisk jentebaby
Ville vært uproblematisk å vise for mange år siden
Skal vi tro leder Lars Rowe ved Norges Hjemmefrontmuseum, som opplyser at dette er et uttrykk for egne personlige meninger, «ville serien trolig ha falt i smak hos de fleste med humoristisk sans» - også de som faktisk var delaktige som motstandsmenn under krigen.
- Det er umulig for meg å si hva de hadde tenkt om serien hadde kommet mens de levde, men jeg vil anta at denne uskyldige serien ville falt i smak hos de fleste med humoristisk sans, også blant folk som oppholdt seg i skogsområder under krigen, sier Rowe til KK.
- Kunne den ha kommet før, eller er det sånn at en slik serie ikke kunne ha blitt laget før etter deres død?
- Jeg oppfatter at premisset for dette spørsmålet er litt merkelig: Det er jo ikke slik at denne serien har en alvorlig kritisk brodd som ville vært vanskelig å svelge for deltakere i motstandsbevegelsen. Slik oppfatter i hvert fall ikke jeg det, og vil tro at denne serien hadde vært helt uproblematisk å vise også for mange år siden.
Han fortsetter:
- Det kan godt hende at enkelte hadde hisset seg opp, men jeg tror ikke det ville medført noen stor debatt eller skandale. Jeg minner om at TV-komedien Allo 'allo gjennom hele 1980-tallet gikk på norske og andre europeiske skjermer, til stor glede for et publikum som også må ha inkludert mang en motstandskjemper. Rammene for denne TV-serien minner jo i stor grad om Gutta på skauen, i det krigen/okkupasjonen danner utgangspunkt for situasjonskomedien som utspiller seg.
Lars Rowe sier videre til KK at han, som leder for museet, synes det er tidvis god TV-underholdning.
- Men det er jo ikke ikke slik at den forteller noe interessant om den faktiske motstandsbevegelsen. Jeg opplever det i hvert fall ikke slik, og tviler dessuten på at det har vært ambisjonen. I dette tilfellet er det vel bare rammene for fortellingen - altså den tyske okkupasjonen av Norge 1940-45 og det faktum at enkelte norske borgere gikk i skjul i bynære skoger - som kan sies å reflektere historiske realiteter. Det øvrige - altså samspillet mellom de ulike personene som gestaltes - er jo ikke krigsspesifikke skildringer, men snarere et humoristisk portrett av en gruppe norske menn som kommer tett innpå hverandre på en hytte i skogen.
To dager før krigsutbruddet, mottok Gudrun en skjebnesvanger melding
Ønskes hjertelig velkommen, men formidlingen av hva krig og okkupasjon innebærer må tas i et annet format
- Tror du en slik serie kan bidra til at flere unge blir interessert i krigen, noe som kan føre til at en målgruppe som egentlig ikke hadde satt seg inn i tematikken «andre verdenskrig» nå gjør det?
- I tråd med det jeg har beskrevet tidligere, tviler jeg på at akkurat denne serien er egnet til å vekke interesse for den andre verdenskrig som historisk fenomen. Den bringer jo lite eller ingen spesiell kunnskap om krigen til torgs, men bruker okkupasjonsårene som kulisse for en artig komedie. Serien fungerer i mine øyne godt som nettopp en situasjonskomedie, og som TV-seer ønsker jeg den hjertelig velkommen på norske skjermer.
- Men vi får nok ta formidlingen av hva krig og okkupasjon innebærer, og behandling de mange etiske problemstillingen den andre verdenskrig illustrerer, i et annet format, mener Rowe.
I tillegg til Erlend Loe er også Bjørn Olaf Johannessen og Per Schreiner manusforfattere bak Gutta på skauen, og trioen har tidligere skapt dramaserien Kampen for tilværelsen.
Til informasjon påpeker Rowe at Norges Hjemmefrontmuseum synes som akademisk institusjon ingenting om serien.
KK har forsøkt å få en kommentar fra Det Mosaiske trossamfunn, foreløpig uten hell.
